Konsentrasjoner av klimagassen hydrofluorkarbon i atmosfæren over Svalbard økte med hele 25 prosent i 2003, viser en rapport som Statens forurensningstilsyn offentliggjør mandag. Økningen betegnes som dramatisk.
Svalbard-målingene viser at forekomsten av de fleste klimagasser og andre ozonreduserende stoffer i atmosfæren bare økte gjennom hele 2003. Kyoto-protokollen som ennå ikke er ratifisert, skulle redusere utslipp av klimagasser mens Montreal-protokollen hadde som mål å redusere ozonødeleggende stoffer. Konsentrasjonen av to gassvarianter av hydrofluorkarbon (HFK) økte med hele 25 prosent fra 2002 til 2003, ifølge målingene ved Zeppelinstasjonen på Svalbard. Målingene utføres av Norsk institutt for luftforskning (NILU) på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn (SFT). HFK-gassen brukes som kjølemedium i bl.a. kjøle- og fryseskap, i airconditionanlegg i biler, i isolasjonsskum foruten i industrien.
Drivhuseffekt
- Økningen er dramatisk, vi snakker om en enorm vekst i forekomstene, sier professor Frode Stordal ved NILU. - HFK-gassen er riktignok helt ufarlig for ozonlaget, men har en betydelig drivhuseffekt. I øyeblikket er forekomstene av HFK-gassen i atmosfæren likevel beskjeden. Men fortsetter veksten, kan konsekvensene bli betydelig og dramatisk for drivhuseffekten.- Jeg ser med uro på at klimagassene øker, sier miljøvernminister Knut Arild Hareide. - Det er viktig at flest mulig land nå utvikler virkemidler mot HFK-gassen. Disse og andre målinger av klimagasser viser dessverre en utvikling vi kan vente så lenge de globale utslippene ikke går kraftig ned. I Norge har vi pålagt bl.a. HFK-gass en avgift og innført en refusjonsordning som jeg venter vil redusere bruken, sier han.HFK-gassen skulle ifølge Montreal-protokollen erstatte klorfluorkarboner (KFK), som sammen med hydroklorfluorkarboner (HKFK) og haloner både har en drivhuseffekt og bryter ned ozonlaget. Utslippene av KFK-gasser er da også blitt betydelig redusert de senere årene. Likevel viser Svalbard-målingene at det bare er registrert en liten nedgang av KFK-gasser. Faktisk har man registrert en liten økning av enkelte typer KFK-gasser, noe som trolig skyldes at disse har meget lang levetid i atmosfæren. - Kyoto-avtalen er ennå ikke satt ut i kraft. Men etter at Russland sluttet seg til avtalen, vil dette trolig skje. Dermed er det håp om at også de klimagasser som har konsekvenser for drivhuseffekten, deriblant HFK-gassen, kan bli redusert, sier Stordal.HFK-gassene kan på sikt erstattes av både av CO2, ammoniakk, butan og propan, ifølge rådgiver Harold Leffertstra i SFT.
Pålitelige målinger
Zeppelinstasjonen på Svalbard måler også karbondioksid (CO2), karbonmonoksid (CO), metan (CH4), svovelheksafluorid (SF6) og partikler. Også når det gjelder CO2 viser målingene i 2003 stigende forekomster, med en global økning i konsentrasjonen på åtte prosent over de siste 20 årene. Fra 2002 til 2003 økte forekomsten av CO2 over Svalbard med 0,3 prosent mens metan økte med en prosent. Resultatene fra Zeppelinstasjonen stemmer godt overens med det også andre målestasjoner rundt om i verden har registrert. Målingene har pågått siden 1989 og regnes som pålitelige, blant annet fordi de lokale forurensningskildene på Svalbard regnes som helt ubetydelige. Lange kontinuerlige målinger er, ifølge SFT, viktige for å kunne konstatere endringer i forekomsten av både klimagasser og ozonreduserende stoffer. I dag benyttes de for å kontrollere ozonreduserende stoffer opp mot Montreal-avtalen. I fremtiden vil de også benyttes for å se om man oppnår målet med Kyoto-protokollen.
