Svensker ønsket krig i 1916

To år etter at begge land tilsynelatende var blitt venner og vel forlikte ved utbruddet av 1. verdenskrig, arbeidet svenske generalstabsoffiserer i 1916 med aggressive planer mot Norge. - Oppsiktsvekkende, hevder historikeren Rolf Rasch-Engh. I anledning 1905-jubileet har han skrevet bok med utgangspunkt i fiendebildene og grensebefestningene rundt unionsoppløsningen. Var 1905 siste gang Sverige og Norge holdt på å gå til krig mot hverandre?Rasch-Engh går inn i det dilemma som Karlstadforliket satte norske militære i, med innføringen av en demilitarisert, "nøytral" sone og nedleggelse av grensefestningene i sør.Man gikk ut fra at svenskene ikke ville respektere sonen, slik det fremgår av en hemmelig innstilling til Stortinget i 1907 om utbygging av nye norske forsvarsanlegg mot øst: "Det må antages at svenskerne vil indlede angrebet med et landgangsforsøg og et angreb over Tryssil", heter det.

Godt rustet.

Men nesten 10 år senere hadde den svenske krigsmakten åpenbart konsentrert seg om Norges svakeste militære sektor i Trøndelag, nord for den nøytrale sonen.Uroen over hvor sårbart det norske forsvaret var her, og hvor godt svenskene var rustet for en vellykket operasjon, kom klart til uttrykk i 1907. "Sveriges eventuelle operasjonslinje fra Østersund til Trondjem er kort, og udgjøres av en bredsporet jernbane med meget god transportevne", heter det i stortingsmeldingen.Ved et massivt slag mot Trøndelag, kunne svenskene ta sikte på å dele landet i to og la det falle fra hverandre. Dette hadde de forsøkt flere ganger, både på 1500-, 1600- og 1700-tallet, påpeker Rasch-Engh.Bruddet i 1905 hadde utløst en kapprustning, der begge sider skaffet seg nye, kraftige våpen. Norge hadde begynt å utvide befestningene i øst allerede før 1905, og fra 1907 til 1914 ble det bygget nye festningsverker. De var helt moderne, dels sprengt ut i fjell, med skuddfeltene rettet mot øst.Sverige på sin side hadde etter 1905 forlenget verneplikten, økt bevilgningene til forsvaret, bygget kyst- og grensefestninger mot Norge og planla en jernbane langs grensen med tanke på å forflytte store troppestyrker raskt.

Elitestyrker.

I 1916 forberedte de svenske generalene detaljerte planer for å sette inn store elitestyrker mot Stjørdal og Verdal, ifølge hemmeligstemplede dokumenter i den svenske generalstabens krigsarkiv.To arméer, med navngjetne avdelinger som Dalaregimentet, Livregimente dragoner og Upplands artilleri regimente, øremerket for angrep på Midt-Norge i 1916. Soldatene skulle hentes fra Stockholm, Uppsala, Västerås, Falun, Östersund og Gävle, og mobiliseringstiden var satt fra tre til åtte dager.

Aggressivt.

Svenskene hadde utført et nitid generalstabsarbeid, med full oversikt over jernbanens kapasitet og hastighet, stasjonenes utstrekning og togenes lengde.- Dette var aggressive planer som man ikke lager uten å mene alvor, sier Rasch-Engh.Men han fastslår at svenskekongen selv neppe var med på dette. Først og fremst var det konservative generalstabsoffiserer som sto bak, og de var ikke ubetinget under politisk kontroll.