Tausheten forlenges

I huset til Jens Christian Hauge, i en matbod der det også var stuet bort innrammede litografier, kom historikeren og Hauge-biografen Olav Njølstad over en mappe med påskriften "Likvidasjonssaker".Materialet ligger foreløpig i brannsikkert skap i kjelleren til Det Norske Nobelinstitutt. Snart skal det videre til Riksarkivet. Og der skal det behandles "med største diskresjon", opplyser riksarkivar Ivar Fonnes til Aftenposten. Ikke på mange år vil noen ha rett til å bringe opplysninger om hvem som likviderte nazister på oppdrag fra Jens Christian Hauge og de andre i Hjemmefrontens sentralledelse.- Taushetsplikten kan forlenges utover 60 år. Og jeg ser det som en selvfølge at vi i dette tilfellet kommer til å gjøre det, sier riksarkivar Fonnes.

Nei til journalister.

- Hvem kan få innsyn?- Forskere kan bli vurdert, men det er en forutsetning at de ikke skal gjengi informasjon som kan knyttes til identifiserbare enkeltpersoner. Journalister får normalt ikke tilgang, hvis de ikke kan påberope seg forskerkompetanse, sier Fonnes.Offentlig materiale med sensitiv informasjon om enkeltpersoner er etter forvaltningsloven beskyttet i 60 år. I mange landssviksaker er tidsfristen utvidet til 80 år, basert på Riksarkivarens skjønn. Det er også hjemmel for å utvide fristen ytterligere.- Vi kan holde på taushetsplikten så lenge materialet anses sensitivt, sier Fonnes.Det store privatarkivet som Riksarkivet mottok fra Jens Christian Hauge i 2003, var gitt med 60 års klausul. Spesifiserte dokumenter har fått klausul på 80 eller 100 år.

82 likvidert.

Arnfinn Moland, direktøren ved Hjemmefrontmuseet, dokumenterte i boken "Over grensen?" i 1999 at 82 personer ble likvidert på oppdrag fra Hjemmefronten. Etter Njølstads gjennomgang av Hauge-arkivene er tallet blitt utvidet med ett tilfelle, til 83. Men det foreligger ingen liste over dem som deltok i likvideringene. Bare noen enkeltnavn dukker opp her og der i rapporter som Hauge innhentet fra distriktsledere i Hjemmefronten etter krigen.Til Aftenposten i går sa Hauge-biografen Olav Njølstad at han hverken har hatt rett til eller interesse av å offentliggjøre navn.- Opplysninger om hvem som utførte likvideringene, har samfunnet ikke rett til å få, sier Arnfinn Moland.- Er det mange som mener noe annet?- Hvis noen føler voldsomt behov for å få ut disse navnene, må de begrunne det, sier Moland. Motstandsheltene Gunnar Sønsteby og Jens Christian Hauge inngikk en pakt om å gå i graven med disse navneopplysningene. De som ble satt til å utføre likvideringer, måtte ha samme rett på anonymitet som soldater som drepte fiendtlige soldater på slagmarken.