Tenåringer venter på fosterhjem

–Det er noen barn og unge vi rett og slett sliter veldig med å finne fosterhjem til. Det er svært foruroligende, og det er ikke bra at noen blir stående i kø i over ett år, sier direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Ann-Marit Sæbønes.

Ferske tall viser at stadig flere trenger plass i fosterhjem, men det er ikke nok fosterforeldre til å ta i mot dem.

Per 1. januar i år ventet 180 barn og unge med vedtak om plassering på et fosterhjem. Det er 56 prosent flere enn på samme tid i fjor.

Prognoser viser at ytterligere 371 barn vil kunne få behov for fosterhjem innen kort tid.

Det er også stadig flere som må vente lenge før de får plass. Av dem som ventet i januar, hadde 12,8 prosent ventet i over ett år. Det er dobbelt så mange som i fjor.

Vil ikke ha ungdom

Det store flertallet av dem som står i fosterhjemskø, er i alderen 11–17 år.

–Det er vanskeligere å finne fosterforeldre som ønsker å ta imot ungdom. De aller fleste ønsker seg yngre barn, forteller Sæbønes.

Hun tror årsaken er at ungdom som trenger fosterhjem, ofte har vokst opp i belastede hjem hele livet og dermed har større utfordringer med seg. Det er også flere i denne gruppen som har adferdsproblemer.

Da Elisabeth og Helge Raknes åpnet hjemmet sitt for et fosterbarn for snart fem år siden, tenkte de ikke på ungdom som noen større utfordring enn et mindre barn.

De fikk en jente på 12 år, men var lite bekymret for at en belastende fortid skulle gjøre oppgaven som fosterforeldre for vanskelig.

–Vi har tre egne barn og alle hadde vært igjennom ungdomstiden da vi valgte å bli fosterforeldre. Så vi var veldig vant med å ha ungdom i huset, med alt det innebar av aktivitet og utfordringer, sier Helge Raknes.

Han og kona er imidlertid ikke forundret over at det er ungdom det er vanskeligst å plassere.

–Det krever nok enda litt mer siden de ofte har mer bagasje enn det små barn har. Man er desto mer avhengig av tett oppfølging fra barnevernstjenesten. Der har vi vært veldig heldige.

–Vi har hatt en barnevernskontakt som har sagt at vi kan ringe når som helst, også etter klokken fire. Det har vært en viktig trygghet, sier de.

Står klare

Selv om stadig flere venter i kø, står det 580 fosterhjem klare til å ta imot.

–Problemet er at disse ikke matcher med dem som står i køen. Det kan for eksempel skyldes at familiene har reservert seg mot å ta imot ungdom eller barn med adferdsproblemer.

–Vi bruker ofte lang tid på å finne familier som passer for dem som står i køen, kanskje bruker vi for lang tid, sier Sæbønes.

Hun forteller at de nå går igjennom alle de 580 hjemmene for å finne ut om noen kunne tenke seg å ta imot andre barn enn dem de har ønsket seg og er godkjent for. Samtidig undersøker de om familier som tidligere har hatt fosterbarn, ønsker å få det på nytt.

–Hva gjør dere for å motivere og lære opp familier til å ta i mot ungdom?

–Vi har kurs for fosterfamilier, men vi har ikke kommet langt nok når det gjelder opplæring direkte inn mot foreldre som skal ta imot ungdom. Dette må vi jobbe mer med i år.

Økende problem

Tidligere var det vanlig at man plasserte tenåringer som ble tatt ut av eget hjem i institusjon. Nye nasjonale føringer sier at flest mulig, også tenåringer, bør plasseres i et fosterhjem. –Det er bred enighet om at det er bedre for både barn og ungdom å vokse opp i et hjem enn i en institusjon.

–Dette handler blant annet om smitteeffekten som kan oppstå i en institusjon der man bor sammen med mange andre som også har store utfordringer, sier Sæbønes.

De siste årene har derfor antallet som trenger plass i fosterhjem, økt. I fjor ble 1224 nye barn og unge plassert.

–Det er svært høy aktivitet nå, og behovet for flere fosterhjem i Norge er vedvarende og økende, sier Sæbønes.