Terrorgruppe varsler
våpenhvile

Les også:

«ETA ønsker å finne en demokratisk løsning på denne konflikten», heter det i en video BBC har fått tilgang til.

Videoen viser tre maskerte personer som sitter foran et ETA-banner og leser opp en erklæring.

De forsvarer først voldsbruken som har kjennetegnet selvstendighetskampen deres. Deretter lover de å benytte seg av fredlige midler i fremtiden.

Men ETA-representantene sier ingenting om våpenhvilens varighet. Spanske myndigheter er dessuten bekymret for at erklæringen ikke inneholder noe løfte om våpeninnlevering.

De har tidligere sagt at forhandlinger med ETA bare vil være mulig dersom gruppen legger ned våpnene for godt

Se hele videoen på den baskiske avisen Garas hjemmesider.

- Uforpliktende

Terrorforsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, Jan Oskar Engene, kaller våpenhvilen «uforpliktende»

- ETA sier ingenting om hvor lenge våpenhvilen skal vare, og de lover heller ingen definitiv slutt på volden, sier han til Aftenposten.no.

Han tror det er flere grunner til at gruppen likevel kommer med erklæringen.

- Våpenhvilen kan være et forsøk på å vise at de fortsatt er relevante i spansk politikk, mens de i realiteten er svakere enn på lenge. Den kan også være et uttrykk for uenighetene innad i ETA, der noen ønsker å holde seg til en politisk linje, mens andre sverger til voldsbruk, sier han.

- Å ta ETA er som å kappe hodet av et troll. Det vokser raskt ut igjen. Jan Oskar Engene, terrorforsker

Ikke første gang

Euskadi Ta Askatasuna – Baskerland og dets frihet – har to ganger tidligere annonsert våpenhvile, men begge gangene har de brutt løftene sine.

I mars 2006 erklærte de permanent våpenhvile, noe som gjorde at myndighetene innledet samtaler med gruppen. Men etter bare ni måneder ble to personer drept i en bombeaksjon på Barajas-flyplassen i Madrid, noe som svekket politikernes tro på ETAs etterrettelighet .

Selv om separatistenes rykte er blitt gradvis bedre de siste årene, er dette likevel et ugunstig tidspunkt å innlede nye forhandlinger, skriver BBC.

Den sosialistiske regjeringen til statsminister Jose Luis Rodriguez Zapatero sliter med finanskrise, arbeidsløshet og fallende oppslutning og ønsker neppe å gjøre seg mer upopulær ved å forhandle med separatistene.

Har drept 825

Gruppens hovedmålsetting er at de baskiske områdene i Frankrike og Spania skal løsrives fra de respektive landene, og at det skal dannes en egen selvstendig stat, skriver NTB.

Separatistenes 51 år lange kamp har kostet 825 mennesker livet, og både EU og USA kategoriserer ETA som en terrororganisasjon.

De siste årene har flere hundre ETA-medlemmer blitt pågrepet, og politiet mener dette har svekket bevegelsen betydelig. Påstanden fikk seg riktignok en knekk da separatistene tok livet av to politimenn på Mallorca i juli i fjor.

- Selv om det sikkert er flere ETA-medlemmer i fengsel enn ute i det fri, har de en forbløffende evne til å komme tilbake med nytt lederskap, sier Engene.

- Å ta ETA er som å kappe hodet av et troll. Det vokser raskt ut igjen.