Kunstgjødsel er ofte brukt som sprengstoff i bomber.
Per Nergaard er leder for mineavdelingen ved Norsk Folkehjelp.
Han sier mye tyder på at bomben som ble brukt til i gårsdagens angrep i Grubbegata er laget av gjerningsmannen selv.
- Trolig er det brukt kunstgjødsel i kombinasjon med diesel eller andre stoffer, sier Nergaard.
Han legger til at han ikke kan utelukke at det er blitt brukt dynamitt.
- Ville ikke trengt mer enn 500 kilo
- Jeg tror ikke han har trengt mer enn 500 kilo kunstgjødsel til bomben som gikk av i går, sier Nergaard.
Han sier det er ganske vanlig å kjøpe 2-300 kilossekker på Felleskjøpet.
- Han har nok kjøpt mer enn det han har behov for. Men han har nok trukket ut det han trenger av gjødselet og blandet med diesel.
Siktede i saken, Anders Behring Brevik (32), opprettet for tre år siden et firma han kalte Geofram, og oppga at selskapet skulle drive med dyrking av grønnsaker, rot og knollvekster.
Nergaard sier dette kan ha vært et skalkeskjul for å skaffe seg kunstgjødsel, som det er restriksjoner på å få tilgang på i Norge.
- Han har nok planlagt dette godt og tenkt at dette skal brukes i en slik anledning. Ved å ha et slikt firma får han lettere tilgang på kunstgjødsel. Det tyder på at han kan ha planlagt angrepet i lang tid, kanskje i flere år, sier han.
TIdligere hasjplantasje
På samme sted, Vålstua gårdsbruk, ble det i 2006 etablert en hasjplantasje, trolig delfinansiert av penger fra NOKAS-ranet, skriver Bt.no.
Kapasiteten var produksjon av nær 200 kilo ferdig hasj i året. Tre menn ble dømt til lange fengselsstraffer.
Den samme gården skal Anders Behring Breivik ha leid.
- Ikke mye for en bonde
- 4. mai, det er midt i våronna. Det er ganske normalt for bønder å kjøpe så store kvanta av kunstgjødsel da, sier informasjonssjef i Norges Bondelag, Kjetil Randem.
Randem mener derfor kjøpet ikke på noen måte burde ha fått Felleskjøpet på Rena til å reagere.
- Det er bønder som kjøper mer enn det også. Kunstgjødsel brukes til å fremme plantevekst. Det er ikke uvanlig å bruke 50 kilo gjødsel på ett dekar. Seks tonn kan rekke til 120 dekar, det er kanskje størrelsen på et gjennomsnittsbruk i Norge, sier han.
- Vanlig parti gjødsel
Felleskjøpets talskvinne Oddny Estenstad bekrefter overfor Aftenposten.no at Breivik kjøpte seks tonn fullgjødsel.
Godkjent firma
- Vi har solgt vanlig standardprodukt som var oppgitt å være ment for standard grønnsaksproduksjon. Vi fikk beskjed om at firmaet var godkjent for salg og godkjent for produkter knyttet til det, sier Estenstad.
Hun sier at de ansatte har fulgt vanlige prosedyrer i en vanlig bestilling.
- Seks tonn kunstgjødsel er et lite, normalt parti for en vanlig gårdbruker, Estenstad til Reuters, ifølge NTB.
- Vi har ikke kjennskap til ham eller selskapet hans, men det er snakk om et selskap som kontaktet oss på ordinært vis, bestilte kunstgjødsel og fikk det levert, sier hun.
- Vi kartlegger nå hvile produkter han har kjøpt og hvor store mengder det er snakk om. Vi har også varslet politiet om dette, sa Felleskjøpets kommunikasjonsdirektør Oddny Estenstad til bt.no tidligere lørdag formiddag.
Naboen til Breivik, Svein Meldieseth, forteller at en stor del av gjødselet ikke er brukt.
- Jeg så at gjødselen ble levert. I hvert fall halvparten står igjen utendørs, forteller Meldieseth.
Hørte rumling
Even Mølmshaug (49) har lang fartstid som sjef for Forsvarets ammunisjons– og eksplosivrydderskole på Sessvollmoen. Han har bygget opp ekspertise på eksplosiver siden 1980-tallet og har drevet opplæring i ammunisjonsrydding også i forbindelse med Forsvarets utenlandsoppdrag.
Ut fra avisomtale, nyhetssendinger på TV og internett, bilder etc. gjør han følgende refleksjoner rundt eksplosjonen utenfor statsministerblokka fredag ettermiddag.
– Det må være snakk om en bombe på flere hundre kilo. Ut fra bildene jeg har sett er det ikke noe krater, noe hull i bakken. Det tilsier at det må være snakk om et saktegående eksplosiv, sannsynligvis hjemmelaget. Kommersielt eller militært sprengstoff detonerer mye raskere. Da ville man fått et krater, sier Mølmshaug.
– Det at folk angivelig har hørt romlig, mer enn et skarpt og hardt smell, tyder på det samme. At det er brannskader oppunder taket utvendig i regjeringskvartalet gjør det også lite sannsynlig at bomben har vært plassert inne i en bygning, slik noen har spekulert i, sier han.
– Akkurat hvor mange kilo med et hjemmelaget eksplosiv av en type ikke ulik ANFO (Ammonium Nitrate Fuel Oil) gjerningsmannen har brukt er umulig å si nå, sier Mølmshaug.
– Hvorfor er såpass mange bygninger skadet, som også står spredt?
– En trykkbølge har gått gjennom en av bygningene. Etter en eksplosjon får også luften til å forsvinne, det blir et vakum, slik at vinduer knuses både på grunn av trykkbølge og et sug som oppstår når bølgen skyver luft forsan seg. Derfor er det glasskår både inne og ute. En trykkbølge kan også rikosjere, slik at man får skader på ett hus, ikke det neste, men så det neet der igjen.
– Har gjerningsmannen kunnet beregne effekten av bomben?
– Det har jeg ingen formening om. Han kan ha fylt en bil full. Det er vanskelig å beregne for denne type hjemmelaget eksplosiv. Her blir mengden av ANFO viktig, men også blandingsforholdet, om nitrogengehalten, alt dette vil ha mye å si for sprengkraften.
– Er informasjon om det å lage slike bomber lett tilgjengelig?
– Ja, om man f. eks. brukes stikkordet ANFO på internett, men den finnes også i bøker, sier Mølmshaug.
Tyder på at bomben som ble brukt til i gårsdagens angrep i Grubbegata er laget av gjerningsmannen selv.
