Tester ny metode mot E. coli

En rapport fra Mattilsynet avdekker at slakteriene fortsatt sliter med hygienen, tre år etter det forrige utbruddet av E. coli-bakterier her i landet.

-Slaktelinjene for storfe og gris er rimelig gode i Norge. Det er verre med slaktelinjene for sau og lam. De er ikke blitt noe bedre siden E. coli-epidemien i 2006, hevder professor ved Norges Veterinærhøgskole Truls Nesbakken overfor NRK.

Damp eller syrer

Nesbakken synes Mattilsynet gjør for lite for å hindre E. coli-spredning. Han ønsker samme tiltak som har vært en suksess i USA.

– Den gangen man hadde problemer med E.coli i USA på 80- og 90-tallet, sa amerikanske myndigheter at det var nødvendig å gjøre et ekstra tiltak på slaktelinjen, enten i form av varm damp eller organiske syrer, som gjør at vi får fjernet E. coli O157 fra slaktet, sier Nesbakken til NRK.

– Det har medført at de tilfellene vi så mange av i USA på den tiden, er redusert til et minimum, sier han.

Skal spyle med varmt vann

Overrisling av slakt med organiske syrer er ikke anbefalt i Norge og EU.

- Man ønsker ikke å pådytte forbrukerne slike stoffer, sier veterinær Eivind Smith i Mattilsynet.

Spyling med varmt vann før nedfrysing kan derimot være et alternativ. Metoden er nå til utprøving, sier Smith til Aftenposten.no.

Nortura (morselskapet til Gilde og Prior) setter igang testing ved sitt anlegg på Rudshøgda til høsten. Der skal man varmtvannspasteurisere hele saueslakt. Planen er å bruke denne metoden på 2000 saueskrotter.

- Vi ønsker egentlig å teste dette en hel slaktesesong, for 2000 dyr er ikke mange - på Rudshøgda slakter vi 3000 sauer om dagen i høysesongen. Men det har Mattilsynet sagt nei til, sier konserndirektør Nina Sundqvist i Nortura til Aftenposten.no.

Vellykket - men ikke påbudt?

Om spylingen viser seg å være vellykket, har vi likevel ingen garanti for at metoden blir innført ved landets slakterier.

- Tidligere hadde vi et såkalt deskriptivt regelverk, der man gikk mer konkret inn på hvordan ting skulle gjøres. Etter 2004 har vi hatt et såkalt målrettet regelverk: Helsemyndighetene stiller et generelt krav om at maten ikke skal være helsefarlig. Hvilke metoder virksomhetene vil bruke for å oppfylle målet, er mer opp til dem, sier seniorrådgiver Halvard Kvamsdal i Helsedepartementet til Aftenposten.no.