• Junaid Khan (26) har plutselig innsett at han er hakvveis til 52 og må fullføre utdannelsen sin snart. Men voksen er han fortsatt ikke.

    FOTO: Stein J Bjørge

  • – Å være i tyveårene er gradvis å innse hvor vanskelig det er å få en ordentlig jobb. Å, jeg har kokt masse kaffe. Vært barista, jobbet på en filmklubb. Men det er jo skuespiller jeg vil bli, det er det jeg er utdannet til. Da kan man ikke bare vente på at noe skal skje, man må ut i verden, knytte kontakter, bli kjent med folk, tørre å gjøre feil, sier James Winter (28).

    FOTO: Stein J Bjørge

  • – Jeg synes tyveårene er en vanskelig og litt frustrerende periode. Man skal jo ta de viktige valgene. Det opptar meg og vennene mine mye, vi snakker om det hele tiden. Hva vi vil. For det er jo ikke opplagt. I alle fall ikke for meg, og det har vært frustrerende, sier Hedda Hembre (23)

    FOTO: Stein J Bjørge

  • – Dagens tyveåringer er heldige som har alle muligheter. Samtidig gjør det oss usikre. Jeg trenger ikke bestemme meg ennå, jeg har god tid. Nå jobber jeg i barnehage og studerer pedagogikk, men jeg har ikke bestemt meg for hva jeg skal bli når jeg blir stor, sier Audun Rosslund (23)

    FOTO: Stein J Bjørge

  • – Tyveårene ble ikke som jeg hadde trodd. Jeg skulle jo reise og oppleve verden. Jeg forlot Sverige og flyttet til Norge. Møtte kjæresten min og kjøpte hus i Ski. Det har vært tøft, men det har vært mine beste år. Jeg har ingen utdannelse, men nå som jeg nærmer meg 30, kjenner jeg presset til å finne en ordentlig jobb, sier Emma Werndell (27)

    FOTO: Stein J Bjørge

  • – Jeg har høye forventninger til tyveårene. Jeg vil reise, oppdage verden, kanskje flytte til København, oppleve mye spennende og nytt. Være lykkelig. Til sommeren er jeg ferdig med lærlingtiden som frisør, da kan jeg gjøre som jeg vil. Drømmen er å ha stort hus, fin bil, to barn og en fast, bra jobb som gir meg muligheter og frihet når jeg blir voksen, sier Martine Berg (20).

    FOTO: Stein J Bjørge

Tiåret som teller

Populærkulturen vil ha oss til å dyrke ungdomstiden til vi er langt oppi tredveårene. Det kan være en tabbe.

- Ah, tyveårene.

BI-studenten Junaid Khan (26) smatter salig på ordet.

- Jeg kaller det ”det gylne tiår”. Man tror man kan utrette alt, alle drømmer skal gå i oppfyllelse.

Han tenker.

- Kan jeg sitere mamma?

- Kom igjen.

- Hun sier at alt kan kjøpes for penger, bortsett fra tid. Man må ikke sløse bort tiden. Man må angripe den, med riktig motivasjon og innstilling.

- Har du hørt på henne?

- Til dels. Men jeg måtte bli halvveis til 52 for å skjønne at hun har rett.

Avgjørende

Tyveårene er den perioden i livet som har størst innflytelse på voksenlivet. Faktisk tar vi mer enn 80 prosent av våre mest betydningsfulle beslutninger før vi fyller 35, ifølge den amerikanske psykologen, professoren og forfatteren Meg Jay.

I sin bok The defining decade: Why your twenties matter uttrykker hun bekymring for at dagens unge roter bort tyveårene i den tro at de har all verdens tid til å finne ut hvem de er og hva de vil med livet sitt.

Jay mener dagens unge fortjener å høre det som psykologer, sosiologer, nevrologer og fertilitetsspesialister allerede vet; nemlig hvor viktig det er – både for samfunnet og den enkelte – å utnytte tyveårene.

- Vi vet at de ti første årene av karrieren får stor betydning for fremtidige inntekter. Vi vet at personligheten forandrer seg mer i 20-årene enn i noen annen periode i livet. Kvinners fertilitet topper seg rundt 28 år, og fra 35 år blir det vanskelig, argumenterer Jay.

I tillegg peker hun på at hjernen har sin andre og siste viktige vokseperiode i slutten 20-årene.

I februar holdt hun foredrag om temaet under årets TED-konferanse i California – en samling for skarpe hoder innen ny teknologi, samfunn, kultur og forskning – som til nå er blitt sett av mer enn tre millioner på nettet.

 

Jay mener det er viktig ikke å bli handlingslammet av de mange valgene som følger med tyveårene.

- Det er 50 millioner noenogtyveåringer i USA, de fleste av dem lever i usikkerhet. Mange av dem aner ikke hva de skal gjøre, hvor de skal bo og hvem de skal leve med om to eller ti år. De lurer på om de skal bli fotografer eller advokater eller partyarrangører, sier hun til kunnskapsforumet Big Think.

Og fortsetter:

- Denne usikkerheten gjør dem bekymret. Da er det fristende å vende problemene ryggen og håpe på det beste. Det er derimot ikke det smarteste.

 

Finne deg sjæl

Ord som kidults og twixters oppsto i USA på midten av 2000-tallet for å beskrive en ny og raskt voksende gruppe av unge mennesker i tyve- og tredveårene. De blir forsørget av foreldrene, er uten forpliktelser, gjerne universitetsutdannet, men har i beste fall en lavtlønnet jobb.

Samtidig toget den barnlige, ansvarsvegrende unge voksne inn som gjengangerkarakter i populærkulturen, og var tilsynelatende å se overalt i filmer, bøker og TV-serier.

I dag avhenger ”ung voksen”-perioden av klassebakgrunn, kulturell og geografisk tilhørighet, opplyser NOVA-forsker Christer Hyggen. Unge med arbeiderklassebakgrunn følger fortsatt et mer tradisjonelt livsløp enn middelklassen.

- Det er fortsatt som Finn Kalvik sang i 1969: Du skal finne deg sjæl. Forskjellen er bare tiden det tar og at rekkefølgen ikke lenger er gitt.

I motsetning til ungdomstidens fysiske og psykiske forandringer, er det de sosiale forandringene det handler om: Flytte hjemmefra, etablere seg i egen bolig, ferdigstille utdanning, etablere seg på arbeidsmarkedet og utforske kjærlighetsrelasjoner, sier Hyggen.

Han er redaktør for den nye boken Ung, voksen og utenfor, som kartlegger faren for å havne utenfor samfunnet dersom overgangene ikke mestres i tråd med forventningene.

- Økt individualisering gir økte valgmuligheter, men også økt ansvar for eget livsløp, sier Hyggen.

Skylden selv

- Og i dette ligger det en risiko: Hvis man ikke mestrer de sosiale overgangene slik man så for seg, er veien kort til å skylde på seg selv. Mange har fått høre av foreldrene sine, som selv har gjort sin klassereise, at man kan bli hva man vil, bare man jobber hardt nok. Dermed kan møtet med voksenlivet bli brutalt for en del.

Les også

Trette menn på NAV

Roman. De er selvbevisst og resignert på samme tid. Kanskje finnes den beste analysen av unge uføre i en roman fra 1891.

 

Han nevner Dagbladet-kronikken ”En trygdesnylters bekjennelser” som et eksempel. Her beskrev Nav-klient Vegard Skjervheim en «alvorlig motivasjonsbrist» etter å ha opplevd gapet mellom høye ambisjoner og virkeligheten.

I Danmark i fjor pågikk en lignende debatt, utløst av studenten Fatima Hachem, som i en kronikk i Politiken skrev at hun ønsket seg et arbeid som ga mening og mulighet for selvrealisering. Hatchem, en blivende akademiker, ville ikke ta til takke med en jobb i kassen hos den danske dagligvarekjeden Netto.

 

Hyggen mener likevel at de fleste unge voksne har en realistisk forståelse av hvilke muligheter de har.

- Og jeg mener det er viktig at vi ikke bare fordømmer og avfeier disse som ”umodne voksne” eller ”forvokst ungdom”, men anerkjenner at de er i en fase som har en verdi i seg selv, sier NOVA-forskeren.

Carport og villa

Men noen synes nok er nok. ”Livet er ikke en eneste lang Øyafestival” sukket journalist Olav Brostrup Müller på NRKs debattsider da nok en norsk film om ”ansvarsvegrende ung mann” kom på kino i fjor høst.

- Når dette er fremstillingen populærkulturen gir oss av livet, ender man fort opp med et ideal der 20- og 30-årene skal være et tog av øl og one night stands, ispedd sporadiske innkjøp av designmøbler og kompisturer til Barcelona, utdyper han.

Og legger til at slike fortellinger opprettholdes av 42 år gamle tekstforfattere i kritthvite joggesko, som selv er støpt i en form fra 90-tallet; frihetens og optimismens tiår.

Problemet, sier Brostrup Müller, er bare at dette idealet snakker til barnet i oss, ikke til biologien vår eller verden rundt oss.

- Men å påpeke dette er å begå sosialt selvmord. Det blir ekstremt gamlis.

Selv flyttet han med samboer og to barn fra Grünerløkka til Lillehammer i fjor. Han var lei av de evigvarende, uforpliktende tyveårene og tørstet etter carport og villaforsikring.

- Bildet vi gis av den uansvarlige mannen, er ikke sant. Norske menn i 30-årene har aldri jobbet hardere, hverken borte eller hjemme. Kanskje noen heller burde lage en film om det? Eller intervjue 35-åringene som står i kø utenfor arbeidskontorene i Spania, der ungdomsarbeidsløsheten nettopp bikket 56 prosent.

Også psykolog Meg Jay mener medier og populærkultur snarest må slutte å omgi seg med uttrykk som kidults og twixters.

- Det bidrar bare til å banalisere den perioden i livet som faktisk skal definere voksenlivet, sier hun.

- Hvis presset forsvinner i 20-årene, blir det desto mer som må realiseres i 30-årene. Plutselig skal man både finne en livspartner, bestemme hvilken by man skal bo i, bygge en karrière og få barn. Alt i løpet av kort tid, sier Jay.

Bruk hodet

BI-student Junaid Khan setter pekefingeren mot pannen. Sier:

- Fatter'n har alltid sagt til meg at pannebiten hos oss mannfolk er ikke ferdig før du er 25. Og jeg skal innrømme at jeg føler meg mye mer voksen nå enn da jeg var 21.

Og faren har rett, ifølge hjerneforsker på Universitetet i Oslo, Christian Krog Tamnes.

- Før trodde vi at hjernen var nærmest ferdigutviklet i 10-årsalderen, men ved hjelp av hjerneavbildningsteknikker vet vi nå at en del av endringene også fortsetter godt inn i 20-årene, sier Tamnes.

Og legger til:

Formbar hjerne

- At hjernen fortsatt er ganske formbar, kombinert med nødvendig livserfaring, er en gunstig kombinasjon for ny læring i denne perioden.

Han forteller at de ulike delene av hjernen utvikler seg i forskjellig tempo og at i 20-årene er det særlig de fremre hjerneområdene, og forbindelser mellom disse områdene og resten av hjernen, som er under utvikling.

- Disse områdene har blant annet å gjøre med styringsfunksjoner, som for eksempel evnen til selvkontroll og evnen til å planlegge.

 

Les også

De har P4s mest spilte låt gjennom tidene

Den er blitt spilt 2811 ganger på kanalen.

- Hjernens utvikling påvirker også utviklingen av vår personlighet. Den har for eksempel konsekvenser for vaner og hvordan vi oppfører oss.

Tamnes påpeker at hjernen riktignok fortsetter å endre seg gjennom hele livet, men at den i stor grad stabiliserer seg i 30-årene. Det kan altså være lurt til å bruke hodet mens man fortsatt er i tyveårene.

- I tyveårene er man mer mottagelig for nye erfaringer, og for å tilegne seg ny kunnskap og nye ferdigheter, enn i 30-årene. Dessuten er det jo i tyveårene at verden åpner seg for de fleste.

Store forventninger

Kvinner i tyveårene har også voksesmerter på skjermen. Noah Baumbachs film Frances Ha, som for tiden kan ses på kino, handler om sårheten ved å stå på stedet hvil i livet mens vennene dine suser videre.

I den amerikanske TV-seriesuksessen Girls, prøver hovedpersonen å bli forfatter, ja faktisk ”sin generasjons stemme”. Resten av tiden er hun travelt opptatt av å ”prøve å bli den hun er” mens hun forsørges av foreldrene sine.

Les også

- Glasurgenerasjonen er en myte

Jeg er fornærmet over å bli satt i bås på denne måten, skriver Linn-Aurora Wengen.

 

- Det er ikke selvforskyldt at mange unge i dag har for store forventninger til hva livet skal by på, mener trendforsker og sosialantropolog Gunn Helen Øye.

- Alle generasjoner har et handlingsmønster som speiler samfunnet de lever i. Denne generasjonen er blitt sånn på grunn av noe.

Hun kaller dem fordi-generasjonen; de unge som ikke gjør noe med mindre det tar seg godt ut på CV-en.

De er vokst opp med oppofrende foreldre og blitt sosialisert inn i samfunnsgrupper som dyrker dyktighet. Men når det ikke lenger holder å være midt på treet, blir fallhøyden stor.

- Det blir dermed tydelige ytterpunkter, med de flinke som lykkes i alt på ene siden, og de som faller helt utenfor på den annen.

- Å takke nei til dagens samfunnsverdier er for eksempel å nave og ligge i sengen til klokken tolv, mener Øye.

Les også

Fire feller som gjør deg til gjeldsslave

Kjenner du en «finansakrobat» eller et «offer for samfunnet»?

 

For egen skyld

På BI i Nydalen skjærer skarp høstsol gjennom store vindusflater. Student Junaid Khan (26) sluttet på studiene for noen år siden, men er tilbake på skolebenken etter å ha tenkt seg grundig om.

- Jeg testet arbeidslivet noen år, men til slutt innså jeg det selv: Utdanning er viktig. Og når du selv innser det, at du gjør det for din egen og ikke noen andres skyld, da er du litt voksen, sier Khan.

Fremtiden er han ikke bekymret for.

- Eller, kanskje det jeg gjør egentlig bare er å forlenge ”den gylne tiden” min? spør han, og trekker på skuldrene med et flir.

- Jeg tror vi sier at du kan kalle meg ung mann, ikke voksen.

 

Les også:

Les også

Siste fra Innenriks

Tall verdt å nevne

Det var 177 012 norske studenter mellom 20 og 29 ved Universiteter og høyskoler i fjor.

Den totale arbeidsstyrken mellom 20 og 29 utgjorde 532 000 for andre kvartal i 2013.

I august var 22 782 av alle arbeidsledige mellom 20 og 29 år. Det utgjør 8,6 prosent av den totale arbeidsstyrken for denne aldersgruppen.

Det finnes 9192 uføre mellom 20 og 29 år pr. august 2013.

21 prosent av unge i alderen 25–30 år har usikre vilkår på arbeidsplassen.

63 prosent av dem som fullfører høyere utdanning ved Universiteter og høyskoler, gjør det på normert tid, viser tall fra 2012.

Gjennomsnittsalderen for inngåelse av første ekteskap er 34,1 år for menn og 31,3 år for kvinner.

Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende kvinner i Oslo er 30 år.

Blant dem som ikke bor med foreldre, eier 24 prosent mellom 20 og 24 år egen bolig, mens 58 prosent mellom 25 og 29 år eier egen bolig.

Samtidig som stadig flere studerer på høyere utdanningsnivå, øker også andelen som ikke fullfører en grad.

Siden 2006 har det vært en sterkere økning i antall mottagere av uførepensjon blant dem under 30 år enn i befolkningen ellers.

Kilder: SSB og Nav.

 

Gründersuksess i 20-årene

Sergey Brin og Larry Page var begge 25 år da de startet Google.

Steve Jobs var 21 år og Steve Wozniak var 26 år da de startet Apple.

Lena Dunham var 24 år da hun regisserte og produserte sin første spillefilm.

Richard Branson var 23 år da han startet Virgin Records.

Lady Gaga var 25 år da hun startet Born This Way Foundation.

Bill Gates var 20 år og Paul Allen var 21 år da de startet Microsoft.

Beyoncé Knowles var 23 år da hun startet sitt eget motehus.

Mark Zuckerberg var 20 år da han startet Facebook.

Men det er aldri for sent:

Men Oprah Winfrey startet selskapet Harpo da hun var 32 år.

Arianna Huffington var 55 år da hun startet Huffington Post.

 

Siste nytt