Tilbringer sommerferien på krisesenter

Skyhøye boligpriser, også på leiemarkedet, skaper nye problemer for kvinner og barn som rømmer til krisesentrene for å unnslippe vold og trusler i hjemmet.

På hemmelig adresse i Skedsmo kommune ligger Romerike krisesenter, tilfluktssted for mishandlede fra 14 romerikskommuner.

Åtte kvinner og syv barn bor i disse dager tett sammen på senterets åtte rom, som er nedslitte etter mange års intensiv bruk. For mange av kvinnene og barna er det første gang på flere år de føler trygghet mot slag, spark og psykisk terror. Noen av barna klynger seg til moren sin, andre leker forsiktig sammen på lekerommet eller ute i sandkassen.

Største pågang på 20 år

- Vi må 20 år tilbake for å se en slik pågang som vi har hatt i sommer. Mange av kvinnene har først vært på legevakten for å bli behandlet for sår og skader, og merker etter kvelertak er ganske vanlig. Barna har hørt og sett fryktelige ting og kan selv ha blitt utsatt for psykisk og fysisk vold, sier Nyborg.

Som barnefaglig ansvarlig har hun samtaler med alle barna, som åpner seg litt etter litt.

-  Mange av barna og ungdommene har et veldig sinne inne i seg og har behov for videre oppfølging av fagfolk, sier Nyborg, som har nær kontakt også med barnevernet.

75 prosent av kvinnene som søker tilflukt er ikke-etnisk norske. Kvinnene med ikke-norsk bakgrunn mangler nettverk, mange kan knapt nok norsk. Flere er regelrett holdt innesperret i hus og leilighet og har ikke engang fått lov av mannen å gå på butikken.

Mens Aftenposten er på besøk ringer en fortvilet 18 år gammel kvinne som er blitt tvangsgiftet i Pakistan og nå skal sendes tilbake til ektemannen og hans familie.

- Hun har fått beskjed om at hun vil bli drept hvis hun nekter. Trussel om æresdrap må tas alvorlig, og hun kommer hit i ettermiddag, sier en av de ansatte på krisesenteret.

Forsmådde ektemenn har rettet grove trusler også mot dem som jobber på krisesenteret. Flere må gå med voldsalarm og vil ikke stå frem på bilde i avisen av hensyn til sin egen sikkerhet. Volden har de opplevd på nært hold. En av beboerne ble overfalt av sin ektemann og påført seks knivstikk da hun skulle et ærend på Lillestrøm Torv i januar i fjor, men reddet livet fordi en kirurg og to sykepleiere tilfeldigvis var i nærheten. Den 47 år gamle gjerningsmannen ble i mars i år dømt til åtte års fengsel for drapsforsøk samt voldtekt og psykisk og fysisk vold i ekteskapet.

Høye boligpriser nytt problem

Kvinner og barn som rømmer fra mishandling møter nå et nytt problem i de høye boligprisene, som også har drevet husleiene i været.

- Avisene skriver om «prisfest» og om problemene for ungdom som skal etablere seg. Men kvinnene som kommer hit, stiller enda lenger bak i køen. Å skaffe dem et sted å bo er veldig, veldig vanskelig. Nav setter også en grense på 8000-9000 kroner i husleie for en mor med to barn, og det er nesten umulig å finne noe, sier Nyborg.

En av kvinnene har bodd på krisesenteret siden mars med sin lille sønn, fordi det har vært umulig å skaffe en bolig til henne.

- Det er veldig uheldig at så mange må bo så tett sammen over lang tid. Livene deres settes på vent, sier Anne Cesilie Nyborg.

Økning også hos politiet

Romerike politidistrikt har også merket en økning i antall familievoldssaker hittil i år.

Politiet har registrert 250 anmeldte familievoldsaker innen utgangen av juli i år, mens antallet var 223 saker i samme periode i fjor.

- Vi har en målsetting om å avdekke flere familievoldssaker, og satser bevisst på det. Vår arbeidshypotese er at det er mørketall på dette området, sier fungerende visepolitimester Mona Herzberg i Romerike politidistrikt.

Fullt krisesenter også i Oslo

Også Oslo krisesenter har hatt fullt belegg i sommer, med opptil 27 kvinner boende. I gjennomsnitt er det 25 barn der. Også i Oslo skaper de høye boligprisene problemer.

- En enslig kvinne med barn, og som kanskje kan lite norsk, stiller bakerst i køen. De blir boende lenger enn nødvendig. Det kan bety at kvinnene flytter tilbake igjen eller at de må finne midlertidig bolig som ikke er tilfredsstillende, sier fungerende leder Olaug Rønningsdalen.

- En skam for samfunnet

Leder Tove Smaadahl i Krisesentersekretariatet har fått meldinger om at mange krisesentre har hatt unormal stor pågang i sommer.

-  Det er en skam for det såkalte likestillingssamfunnet at så mange kvinner fortsatt må flykte fra hjemmene sine for å redde liv og helse. Da vi startet det første krisesenteret for 34 år siden var vi så naive at vi trodde vi kunne legge ned etter 20 år. Dessverre er problemene like store nå som den gangen, sier Smaadahl, som etterlyser politisk vilje til handling, både på Stortinget og ikke minst i kommunene.