Tøffe Nav-krav har gitt fire ganger så mange i jobb

Norge er blant de landene i OECD som satser mest på arbeidsmarkedstiltak og Stortinget bevilger i år over syv milliarder kroner til tiltaksplasser. I nær alle de siste store velferdsreformene – som Nav-reformen, arbeidsavklaringspenger og IA-avtalen – har slike tiltak stått sentralt.

Men hvilke av virksomhetene som står for tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne, klarer faktisk å få folk i jobb?

På oppdrag fra Høyre slår Stortingets utredningsseksjon nå fast at hverken Arbeidsdepartementet eller Nav vet hvilke leverandører som lykkes – og mislykkes. De fører ikke statistikk.

De tallene som faktisk finnes stammer fra NHOs bransjeorganisasjon Attføringsbedriftene.

De avdekker store forskjeller i hvor mye valuta for pengene Nav får i de ulike fylkene når det gjelder tiltaket «arbeid med bistand». Innenfor denne kategorien, et tiltak som forventes å gi en høy andel i arbeid, viser NHO-tall at bunnfylket Sogn og Fjordane kun får 15 prosent i jobb. Telemark derimot får nær syv av ti i jobb etter at samme tiltak er fullført. På bedriftsnivå er forskjellene enda større. De beste får ni av ti i arbeid, mens de dårligste mislykkes i mer enn ni av ti tilfeller.

– Dette er oppsiktsvekkende og urovekkende tall. De avdekker svært store forskjeller, sier Torbjørn Røe Isaksen, Høyres arbeidspolitisk talsperson (egen sak). Han får støtte fra Attføringsbedriftene som mener store forbedringer er mulig på kort tid (egen sak).

Tøffe krav fra fleksibelt Nav

Blant «vinnerne» i Telemark er ikke overraskelsen over de store forskjellene like stor. De har selv vært langt nede på listen. Men for tre år siden satte Nav Telemark, med direktør Terje Tønnessen i spissen, i gang en snuoperasjon. Stikkordene er klare krav, belønning til dem som lykkes og fleksibel omgang med et finmasket regelverk.

Men det begynte med et sjokk.

For en tirsdag i begynnelsen av juni i 2009 kalte attføringsleder Anne Britt Holtren på Grep inn sine mellomledere. På møtebordet lå den nye marsjordren fra Nav. Kravet fra Nav, som står for halvparten av Greps inntekter, var at andelen brukere som virksomheten lyktes med å få i jobb etter gjennomført tiltak, måtte opp fra det daværende nivået på 24 prosent til 80 prosent. Hvordan i alle verden skal vi klare dette, stønnet flere over bordet. Noen fryktet for jobbene sine.

– Men etter hvert virket det motiverende på alle i organisasjonen at vi ble møtt med så tøffe krav, forteller Holtren.

– Vi var jo egentlig flaue over at bare en av fire kom i jobb.

Tre år etter er Grep i mål. Nær åtte av ti av dem som har vært igjennom tiltaket arbeid med bistand går nå over i ordinær jobb, helt eller delvis.

Hårete krav fra Nav har gått hånd i hånd med et Nav som tøyer reglene slik at tiltakene skreddersys den enkelte. Ventetid mellom tiltak er helt fjernet. Både Nav og Grep pleier tett kontakt med det næringslivet som tar inn Greps brukere – og som deretter ansetter dem, som for eksempel sjåfører, butikkarbeidere eller assistenter i barnehager og på sykehjem. Noen får også ordinær jobb i Grep etter å ha tatt fagbrev som sveiser.

Holtren beskriver reisen Grep har vært igjennom slik.

– Før var vi så «omsorgsfulle». Vi visste ikke hva godt vi kunne gjøre for alle dem med vonde historier som kom hit. Nå snur vi alle steiner for å få svar på ett eneste spørsmål: Hvordan kan vi få deg tilbake i jobb, hva er dine ressurser?

Stolt reparatør

Slik ble det plass i arbeidslivet til Tov Are Wallmann (19) også. Han som falt ut av skolen og ikke kom i jobb fordi det kan være tøft å møte folk, lærte seg å reparere PC-er på Grep. Så fikk han, med bistand fra Grep, fotfeste hos Nettopp IT, som nå har fire ansatte. Tov fjerner virus, reinstallerer programvare og bytter defekte deler.

Å levere ferdige PC-er ute hos kunder ble for tøft. Det måtte han slutte med i fjor. I februar begynte han å ta telefoner fra kunder. Det likte han dårlig, han var redd. Men nå går det greit, sier Tov.

– Jeg er stolt over at jeg klarer det, at også jeg er i arbeid.