Toget gikk raskere i 1982

Morgentoget på Bergensbanen var ett minutt raskere for 25 år siden. Etter NSBs milliardsatsing på nye tog på slutten av 1990-tallet har hastighetene gått ned på norske skinner.

13. mai 1982 tok det 6 timer og 41 minutter å kjøre ekspresstoget om morgenen fra Oslo til Bergen. I dag bruker NSBs morgentog ett minutt lenger på turen over fjellet. Aftenposten har gått gjennom NSBs gamle rutetabeller - som viser at det har skjedd lite med farten de siste 25 årene.

Null effekt.

Nye tunneler på fjellet og raske tog har ikke hjulpet. Det ble brukt rundt 600 millioner på å ruste opp Bergensbanen på 90-tallet og NSB har brukt over én milliard på å kjøpe raske tog, men flere av togene går fremdeles nesten like sakte som på begynnelsen av 1980-tallet.- NSB og Jernbaneverket makter ikke å få noe hastighet igjen for investeringene sine. Det står enten på vilje eller evne. Fjerntogene tar i dag ut null effekt av krengeteknologien og det som er investert i sporene, mener Knut Serigstad, tidligere plansjef i NSB persontrafikk nord.

Reisesyke.

Discolysene blinket da daværende NSB sjef Osmund Ueland presenterte Signatur - NSBs krengetog - i 1999. Reisetiden til Kristiansand ble satt til 4 timer og 4 minutter, og NSB skulle konkurrere med flyene. Men kvalme passasjerer, forsinkelser og et brudd på en aksling, veltet planene. Farten ble satt ned igjen, og i dag bruker ettermiddagstoget 4 timer og 35 minutter på linjen som slynger seg nedover Sørlandet - bare fem minutter raskere enn ekspresstoget i 1982.

Opp og ned med farten.

På Bergensbanen økte hastighetene med krengetogene, og i 2002 var morgentoget til Bergen 17 minutter raskere enn i dag. Året etter valgte NSB å sette opp reisetiden mellom Oslo og Bergen med over 20 minutter - for å holde rutetiden.- Kanskje er det ikke så ille å komme frem 20 minutter senere hvis du kan stole på at toget er i rute, sa daværende informasjonsdirektør i NSB, Audun Tjomsland, til Aftenposten den gang.NSB bekrefter at de ikke har justert ned reisetiden etter dette.Da krengetogene begynte å kjøre på norske skinner, fikk de egne fartsgrenser. I dag kjører alle togene like fort, eller like sakte, uavhengig av om de har krengemekanisme, ifølge Jernbaneverket. De mener at de lave hastighetene skyldes at kapasiteten på nettet er sprengt.- Vi trenger en kapasitetsøkning for at togene skal komme fortere frem. Hvis vi løser opp i flaskehalsene rundt de store byene, så vil dette komme fjerntrafikken til gode, sier informasjonsdirektør Sindre Ånonsen i Jernbaneverket.

Gamle skinner.

Det er ikke noe galt med selve togene - sneglefarten på de norske jernbanelinjene skyldes sporene, ifølge NSB. Situasjonen på de norske skinnene har blitt sammenlignet med å kjøre Ferrari på en dårlig grusvei. - Vi trenger bedre kvalitet på infrastrukturen for å få utbytte av det materiellet vi har. Skal togene gå raskere i Norge, så trenger vi politisk gjennomslag for å utbedre eksisterende baner eller bygge nye traseer. Hastighetene i dag er et resultat av at investeringer har blitt nedprioritert over tiår, mener Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef i NSB.Hadde skinnegangen vært bedre - og ikke minst rettere - så er det ingenting i veien for at NSBs krengetog kunne kjørt i 210 km/t.- Vi skulle ønske vi kunne gitt et bedre tilbud, men vi må forholde oss til den virkeligheten og rammene som er gitt oss og Jernbaneverket, sier Lundeby.