Tollvesenet har aldri gjort flere narkobeslag

• Tolldirektøren bekymret for syntetiske narkotika

På tollvesenets laboratorium viser labsjef Kari Mette Hasmo oss poser med nye, syntetiske narkotiske stoffer som tollvesenet har beslaglagt.

De har fargerrike navn som  «Jazz» og «Devil’s Breath». Dette er cannabinoider, ofte kalt «syntetisk hasj», og er laboratoriefremstilte etterligninger av vanlig cannabis. Men stoffene er mange ganger sterkere enn originalene.

- En svært liten del av dette tilsvarer en stor hasjklump, sier Hasmo, og holder frem en klump.

Dette er Tollvesenets største bekymring for tiden.

- Toll-laboratoriet har har sett en enorm økning fra 2010, sier Hasmo.

Her undersøker Tollvesenet hva det faktisk er de har beslaglagt.

Ikke på narkotikalisten

I desember i fjor sto ingen av disse stoffene på Norges narkotikaliste.

Nå er åtte stoffer ført opp. Men det er et stykke igjen:  I Europa er det de siste tre årene registrert i underkant av 120 varianter. Det har vært flere overdose-tilfeller. Stoffer som ikke står på narkotikalisten, blir oftest klassifisert som ikke godkjente legemidler. Og når det til slutt havner på listen, er det en smal sak å endre den kjemiske formelen. Vips, så har du et stoff som ikke lenger regnes som narkotika, selv om det har akkurat samme effekt.  

Så langt i år har tollvesenet gjort 60 beslag med til sammen 2,3 kg «syntetisk hasj»  og kjemiske etterligninger av andre stoffer. Det går frem av tollvesenets beslagsstatistikk for første halvår i år. Det finnes ikke sammenlignbare tall for tidligere år.

- Den største trusselen

- Vi er livredde for disse nye syntetiske stoffene, sier tolldirektør Bjørn Røse.

- Det er ikke tvil om at dette er den største trusselen vi står overfor. Tradisjonelt er det slik at det er heroin som er «dreper'n», 80 prosent av narkotikadødsfallene har sammenheng med heroin. Man snakker ikke om overdoser med hasj. Men akutte dødsfall kan skje med disse nye stoffene. Vi har kommet over stoffer som kan være 100-200 ganger så potente som stoffene de prøver å etterape. I utlandet har det vært dødsfall, blant annet akutt hjertestans, fordi de er så kraftige, sier forteller Røse.

Han sier at Tollvesenet samarbeider så godt med politiet og helsemyndighetene for å få stoffene inn på narkotikalisten. Helst vil de ha en ny såkalt generisk regel, slik at man får grupper av narkotiske stoffer inn på narkotikalisten – ikke bare kjemiske enkeltformler. Dette jobber også Statens legemiddelverk med.  

Rekord

Tollvesenets halvårsstatistikk for 2012 viser at de så langt i år har gjort mer enn 1400 narkotikabeslag. Det er det høyeste tallet noensinne. Størst er økningen for narkotiske tabletter. Tollvesenet har beslaglagt tre ganger så mange piller, over 513 000, som tilsvarende periode i fjor.

-Det kan virke som markedet er blitt større. Tidligere har vi hatt veldig store mengder ecstasy, men det er mer eller mindre borte. Nå er det mye beroligende narkotiske tabletter. Det kan virke som det markedet er økt, sier Wenche fredriksen , kontorsjef i tollregion Øst-Norge.

Mesteparten av pillebeslagene er mindre mengder som folk tar med seg når de er ute og reiser. Men i år har tollerne også gjort noen kjempebeslag. Blant annet fant de 160 000 piller i en bil.

Mer hasj

Tollvesenet har også beslaglagt lang mer hasj enn tidligere år – 744 kg, mot 528 kg etter fjorårets første seks måneder. På Svinesund har økningen vært betydelig. I fjor på denne tiden fant tollerne «bare» 7,6 kg hasj. I år har de, mye takket være to store trailerbeslag, beslaglagt 583 kg. Beslaglagte dopingmidler i Norge har også økt med over 60 prosent.

Tolldirektør Bjørn Røse er fornøyd med resultatet. Generelt tror han ikke det smugles mer, men at tollerne er blitt flinkere og har fått bedre utstyr.

-Vi er litt ydmyke, for dette er bare etter et halvt år. Men vi har startet 2012 på en god måte.

Tar lite heroin

Heroin, som er stoffet som dreper flest mennesker, beslaglegger derimot tollvesenet lite av. Så langt i år har de bare tatt 4 kg, mot syv i fjor og hele 59 i 2010.

Røse viser til at stadig større del av heroinsmuglingen skjer ved at folk svelger stoffet og smugler det inn i kroppen, og sier at dette er vanskelig å oppdage. Dessuten har heroinbruken gått noe ned.

-Vi er ikke veldig fornøyde med det. Selv om om bruken går ned, har den ikke gått så mye ned, sier han.