–Læreryrket lekker i begge ender. Det er for få søkere, for få fullfører utdanningen, og samtidig vet vi at 40 prosent av lærerne i grunnskolen er over 50 år. Regjeringen må sørge for å tette begge lekkasjene, sier Ine Marie Eriksen Søreide (H), leder av Kirke, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

–Vi får en lærerkrise i skolen dersom det ikke handles raskt.

Epler og pærer.

Ifølge NRKer det fra i fjor til i år opprettet kun åtte flere undervisningsårsverk i offentlig norsk grunnskole.

–I løpet av de siste to årene er andelen ufaglærte lærere i skolen økt med 30 prosent. Vi har ventet på meldingen om lærerutdanningen i mer enn to år, det er alvorlig at Regjeringen lar tiden gå uten å sørge for å gjøre noe for å sikre rekruttering til læreryrket og samtidig tilby eldre lærere gode seniorvilkår, sier Eriksen Søreide.

Hun mener den rødgrønne regjeringen prioriterer gratis epler, pærer og skolefritid i stedet for skoletid med godt kvalifiserte lærere.

–De klarer dessverre ikke å prioritere det viktigste, gode lærere, sier hun.

Mest sosiallærer.

På Torshov sitter tre venninner i slutten av tyveårene benket rundt kjøkkenbordet til Guro Skjelderup. De gikk sammen på lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo. Guro Skjelderup og Madelene Stolpe jobber ikke som lærere i dag. Den tredje, Karianne Lotterud er lærer i ungdomsskolen, men ser seg om etter noe annet å gjøre.

De er ikke overrasket over lærermangel i skolen, men synes det er bekymringsfullt.

–Som småbarnsmor er jeg bekymret for fremtiden og har ikke lyst til å sende min sønn på skolen hvor jeg vet det mangler faglig kompetanse og hvor det dyttes på med ufaglærte, sier Skjelderup.

Trekløveret forteller at de hadde høy selvtillit da de forlot lærerhøyskolen i 2006, og så frem til å få lære bort kunnskap til elevene. Møtet med skolehverdagen ble ikke som de hadde tenkt. –Vi fikk praksissjokk, sier de i dag. Karianne Lotterud utdyper:

–Vi er 90 prosent sosiallærer og 10 prosent lærer. Adferdsproblematikk spiser opp tiden.

Skjelderup sier hun brukte mye tid på å forberede seg til timene for å oppdage at få av punktene var gjennomført da arbeidsdagen var over.

–Jeg følte meg utilstrekkelig og uansett hvor mye jeg jobbet, var det aldri nok, sier hun.

Skjelderup jobbet et halvt år som lærer i første klasse før hun sluttet før jul, Stolpe har vært vikarlærer, mens Lotterud har jobbet tilsammen halvannet år på en ungdomsskole.

Stolpe antar at halvparten av studentene på kullet jobber som lærere i dag. Selv er hun ansatt i et regnskapsfirma.

Hopper av.

Leder av Rådet for lærerutdanning, Knut Patrick Hanevik sier det er nødvendig å øke rekrutteringen til allmennlærerutdanningen. Flere av lærerinstitusjonene har hatt ledig studiekapasitet de siste årene.

–Samtidig må vi stille tøffere krav til studentene, det er mange dyktige og motiverte studenter ved lærerskolene som gjerne tar større faglige utfordringer, sier han. 35 prosent av studentene ved lærerutdanningene hopper av. Guro Skjelderup, Madelene Stolpe og Karianne Lotterud sier de angrer på at de valgte lærerutdanningen, men at de ikke snakket om å droppe ut underveis.

–Vi er samvittighetsfulle og det var ikke snakk om ikke å fullføre det vi hadde startet på, sier Stolpe. Studievenninnene mener problemet med lærerutdanningen er at det er et misforhold mellom teori og praksis.

–Etter utdanningen sitter vi igjen med masse kunnskap, men problemet er at vi ikke vet hvordan vi skal lære det bort. I praksisperioden er vi ofte en hel gruppe som underviser, noe som fører til at vi ikke får prøvd oss skikkelig, sier Stolpe.

Skjelderup savner mer undervisning i spesialpedagogikk, og mener det bør inn et nytt fag i utdanningen som tar seg av den praktiske utøvelsen av yrket. Aktuelle temaer er foreldremøter, elevsamtaler og hvordan håndtere elever som trenger ekstra oppfølging.

–Hva skal til for at dere vil jobbe som lærere igjen?

–Flere ressurser i skolen, spesielt sosiallærere, psykiatrisk sykepleiere, spesialpedagoger og assistenter, eller færre undervisningstimer pr. lærer, svarer de.