Tror Lofoten-vern gir arbeidsplasser

- Det er dessverre mye mer spennende med olje og rikdom, sier reiselivssjef i Destination Lofoten, Yanni Vikan.

Han har brettet ut kartet over Lofoten foran seg på bordet og prøver å forklare Aftenpostens utsendte, og fisker Holger Pedersen, hva en verdensarvstatus egentlig innebærer:

- Det innbefatter alt fra verning av hulemaleriene i Moskenes til fuglereservat og rorbuer, forklarer Vikan.

Og det er nettopp dét mange folk på gaten i Lofoten lurer på: «Skal vi vernes ihjel?»

Både òg

Tidligere ordfører i Vestvågøy kommune, sosialminister i Stoltenbergs første regjering og nå styreleder i aksjonen LoVe Petro, Guri Ingebrigtsen, sier ja både til verdensarvstatus og oljeboring.

- Jeg mener en verdensarvstatus vil gi oss sterke kort på hånden når vi skal forhandle med oljenæringen. Det finnes flere steder der olje og verdensarv lever side om side, for eksempel Vegaøyene i Nordland og Ameland i Nederland.

Men reiselivssjef Vikan er usikker på en slik løsning.

- Jeg sier tja til olje og verdensarv. Oljeutvinning kan skitne til merkevaren om et rent og uberørt Lofoten, sier han.

Prosessen stoppet

Guri Ingebrigtsen var i 2004/05 med på å starte det lokale arbeidet for å sende søknad om verdensarvstatus for Lofoten. Men i april i år ble hele prosessen lagt på is da Lofotrådet (alle ordførerne i Lofoten) sa de ville avvente resultatet av forvaltningsplanen for havområdene i nord. Det er derfor heller ikke laget noen analyser for hva en verdensarvstatus kunne fått å si for lokalmiljøet. Førsteamanuensis ved Høgskolen i Bodø, Allan Sande, har forsket på natur- og miljøforvaltning og spesielt verdensarvsteder.

- Med en verdensarvstatus ser en andre steder at både sysselsetting og besøkstall øker med rundt 50prosent etter fem-ti år. For Lofoten vil det bety 500 nye arbeidsplasser innen næringer som reiseliv, forskning og utvikling, sier Sande.

Til sammenligning snakker oljeindustrien om rundt 200 nye arbeidsplasser i landbaserte anlegg. Sande ser også for seg at en verdensarvstatus vil få store ringvirkninger for nærområder som Salten, Ofoten og Vesterålen.

- Med verdensarvstatus tar man også del i en internasjonal markedsføring - som er gratis. Jeg har tilbudt et forskningsprogram for Lofotrådet der vi ser på ringvirkningene av en verdensarv - et program finansiert gjennom Høgskolen i Bodø - men de avslo, sier Sande.

Usikker

Kystfisker Holger Pedersen er en av dem som ennå ikke har bestemt seg for hva han synes om verdensarv.

- Jeg ser et stort potensial, men er redd det kan gi bindinger som hemmer utvikling av næringslivet, sier han. Men han tror ikke en verdensarvstatus vil true kystfiskerne.

- Vi driver bærekraftig uttak i dag, og jeg forstår at fiskeriene skal tas vare på gjennom en verdensarv. Det blir bare viktigere og viktigere å ta vare på natur- og kulturmangfoldet. Brygga i Henningsvær ser omtrent sånn ut som den gjorde for 50år siden, og slik kan den godt se ut om 50 år også, sier Pedersen.