Tror på Trå-effekt

– Etter dette vil det heller være flere enn færre som vil gjøre det samme som Jarle Trå. Det er bare en eksklusiv gjeng som har vært på toppen av Mount Everest uten oksygen, og det vil inspirere andre, sier professor Gunnar Breivik ved Norges idrettshøgskole. Samtidig er det mange som gjerne skulle ha forbudt slike ekstremturer. - De som synes at dette er et argument, vil få enda sterkere argumenter, i likhet med da Rolf Bae døde på K2 , sier professoren. Les også: Rapport om K2: - En rekke uheldige omstendigheter Brevik har forsket på ekstrem- og risikosport siden tidlig på 1980-tallet. Trenden er klar. Det har vært en rivende utvikling både i antall aktiviteter og utøvere. – Hvem søker denne type spenning? – Vi regner med at cirka ti prosent av befolkning er spenningssøkere, det vil si at de i liten grad finner nok tilfredsstillelse i det vanlige samfunnet. De søker arenaer hvor de kan teste seg ut, og ekstremsport er en måte å realisere det på.

Samfunnet for kjedelig

En av årsakene til at vi søker det ekstreme er, ifølge Breivik, at samfunnet overbeskytter og kjeder oss. – Økningen i ulike former for ekstremsport er et uttrykk for at dagens samfunn er blitt for regulert og kjedelig, sier Breivik og ramser opp flere eksempler. – Strengere påbud om bilbelte, vi putter alt av sikkerhetsutstyr på barn, innfører 24 timers vaktsikkerhet i næringslivet og de politiske partiene overgår hverandre i å love et trygt og sikkert samfunn. Samtidig som ekstremsport er et opprør mot trygghetssamfunnet, gir det også uttrykk for visse tendenser ved dagens samfunn, som individualisme, selvrealisering og tilpasningsdyktighet.

Intelligente og ressurssterke

De som søker til K2 eller andre ekstreme påkjenninger, kjennetegnes ved at de er ressurssterke. – Skal man lykkes, må man være ressurssterk. Noen er fra naturens side konstruert for å trives med sterk stimulering og sterke opplevelser, men måten foreldre oppdrar barn spiller også inn, ifølge forskeren. Professor i sosial- og samfunnspsykologi, Torbjørn Rundmo ved NTNU, har forsket på risikoproblematikk i 20 år. Han har funnet flere karakteristiske kjennetegn ved ekstremsøkerne. – De har sensasjonssøkende atferd og er gjennomgående intelligente. Dette henger også sammen med normløshet, de har et lett forhold til å bryte regler og normer. De har også en oppfatning av at man kontrollerer og mestrer ting, sier Rundmo. De som bedriver ekstremaktiviteter bekymrer seg sjelden for fremtiden, og mistrives hvor det ikke er spenning.

Sterkt livsønske

Breivik avviser at det ligger et skjult dødsønske bak slike ekspedisjoner. – Tvert imot, så har disse utøverne et veldig intenst ønske om å leve. Det er nettopp følelsen av å leve på høygir som driver dem. – Hvordan oppfattes dette blant folk flest? – Mange synes dette er helt idiotisk. Alle mennesker har behov for å stimuleres og utfordres, og de fleste søker til familieparker, kanskje en berg og dalbane eller til og med strikkhopp. Når man risikerer livet for å dra til høye fjell, mener mange at man går over en grense. De ser bare de negative sidene, og ikke den enorme tilfredsstillelsen av mestring og lykke. I likhet med Breivik, tror heller ikke Rundmo at Jarle Trå-ulykken vil virke avskrekkende på spenningssøkerne. - Jeg tror heller flere vil gjøre det samme. De tenker at dette gjelder ikke for meg.

Konsekvensene avgjør

Ifølge Rundmo har sannsynligheten for en fatal ulykke liten effekt på hva man velger å gjøre. En amatør tenker også annerledes enn en ekspert. – Det er konsekvensene som har betydning for handlingsvalg. Men når folk har ekspertise på et område, for eksempel fjellklatring, legger man mindre vekt på konsekvensene og det er derfor mer sannsynlig at man gjennomfører aktiviteten. I tillegg viser forskning at frivillighet er avgjørende. – Folk er villige til å ta tusen ganger større risiko om det gjøres frivillig. Vi aksepterer ikke risiko i arbeidet.