I en enstemmig dom i Utlendingsnemnda fikk en etiopisk familie oppholds- og arbeidstillatelse i Norge, etter at foreldrene hadde levert et varmt forsvar for kjønnslemlestelse. Foreldrene gjorde det klart at de ville omskjære datteren dersom de vendte tilbake til Etiopia.
Les også:
«Far mente det var riktig å følge tradisjonen i hjemlandet dersom de bodde der. Jenter som er omskåret er roligere, ikke så interesserte i gutter og kan konsentrere seg om andre ting inntil de blir gift. Mor støttet fars syn», skriver UNE.
Som følge av foreldrenes syn og bakgrunn, klassifiserte Utlendingsnemnda deres datter som «en flyktning», med krav på beskyttelse i henhold til Utlendingsloven. Dermed fikk også foreldrene oppholds- og arbeidstillatelse i Norge.
–Ut fra foreldrenes forklaring la nemnda til grunn at den individuelle risikoen for barnets del må anses som relativt høy i dette tilfellet, da begge foreldre syntes å legge til grunn at barnet vil bli omskåret ved retur. Vilkåret for å anse barnet som flyktning blir derfor ansett oppfylt, konkluderer UNE.
50 saker.
Dette er en av en rekke saker hvor UNE har overprøvd Utlendingsdirektoratet, og innvilget opphold til afrikanske familier med henvisning til at familiene kan komme til å kjønnslemleste sine døtre hvis de må reise hjem.
–Vi tolererer ikke brudd på menneskerettighetene, sa Stoltenberg på Aps landsmøte denne uken, og viste til blant annet kjønnslemlestelse. Sakene Aftenposten har omtalt viser imidlertid at 50 familier har fått opphold i Norge med den begrunnelse at det er risiko for at deres døtre blir kjønnslemlestet ved retur.
I tillegg har UDI i minst ni saker også henvist til denne risikoen når det er innvilget opphold.
Statsråden uenig.
Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen har tatt avstand fra UNEs praksis, og varslet en ny forskrift. UNE informerte imidlertid Regjeringen om den nye omstridte praksisen både i januar 2006 og november 2007, uten at noen reagerte.
«Promiskuøs».
I dommen argumenterte Utlendingsnemnda også med at hvis jenta ikke ble kjønnslemlestet ved hjemkomst, vil kun bli ansett som «utsvevende eller promiskuøs» i Etiopia.
Foreldrene ble informert av UNE om at de kunne bli utvist fra Norge dersom de likevel kjønnslemlestet datteren. Problemet er imidlertid at Regjeringen ikke har gitt tillatelse til å foreta underlivsundersøkelser. Dermed vil det ikke være mulig å sjekke om jenta likevel blir lemlestet, med mindre familien samtykker. Familien lovet at de vil forholde seg til norsk lov hvis de fikk opphold i Norge.
–Det er helt absurd. Jeg kan ikke forstå at UNEs fortolkning av barnekonvensjonen er korrekt. Det er mange eksempler på at jenter likevel blir kjønnslemlestet, selv om foreldrene får opphold, sier Høyres innvandringspolitiske talsmann Bent Høie.
Til Stortingets kontrollkomité
Frp tar opp Utlendingsnemndas praksis om kjønnslemlestelse i Stortingets kontrollkomité.
–Vi vil i brevs form be statsråden redegjøre for når departementet ble informert om UNEs praksis med å omgjøre UDIs avslag på asylsøknader, ved å innvilge oppholdstillatelser av frykt for at det foreligger en teoretisk mulighet for kjønnslemlestelse ved utvisning, sier Carl I. Hagen. Han vil at kontrollkomiteen skal få svar på når departementet fikk vite om praksisen, og hva man da foretok seg.
–Det er oppsiktsvekkende at statsråden reagerer først etter at media setter søkelys på saken, sier Hagen.
Frp mener UNEs praksis viser at Regjeringens ikke har kontroll med innvandringspolitikken.
–Folk flest skjønner ikke hvordan foreldre kan bli belønnet med opphold når de kan komme til å kjønnslemleste sine døtre. Når ikke engang statsråden vet hva som skjer, viser det at asylstrømmen er ute av kontroll, sier Frps innvandringspolitiske talsmann Per Willy Amundsen.
