En ny tsunami kommer til å slå til i Norge i løpet av dette århundret. Minst 25 fjordstrøk er i faresonen, anslagsvis 50 000 mennesker vil være berørt.
Høye fjell og dype fjorder kan skape tsunamier i Norge med bølgehøyder langt over det som jordskjelvet i Sørøst Asia utløste i julen. Ingen vet når eller hvor det vil skje, men statistisk sett er det sannsynlig at to til tre slike katastrofer vil inntreffe i Norge de neste 100 årene.- Vi kommer til å oppleve slike ulykker dette århundret. Det har ikke skjedd noe i naturen som tilsier at det har stoppet opp. Tvert imot. Hvis vi nå får et fuktigere klima, så er det grunn til å tro at antallet og hyppigheten vil øke, sier spesialrådgiver Jan Høst i Norges geologiske undersøkelse (NGU).Foreløpig har NGU utpekt 25 fjordstrøk i Troms, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane som kan være utsatt for flodbølger. Mange av disse områdene er populære cruiseskip-destinasjoner. Store steinmasser fra fjell i disse områdene kan rase ut i sjøen og skape kjempebølger - slik det skjedde i Loen i 1905 og 1936 og i Tafjord i 1934. Til sammen 175 mennesker omkom i disse katastrofene.- Et slikt skred i dag kan skape enda større ødeleggelser og føre til større tap av menneskeliv, fordi så mange samfunnsfunksjoner er flyttet ned i fjæresteinene, mener Høst.
Mangler penger.
Men også i en rekke andre fylker, som i Nordland, Hordaland, Rogaland og Telemark, mener NGU at det finnes fareområder. Men kunnskapen er liten, og med dagens bevilgninger vil det ta mange år før hele landet er kartlagt.- Vi har ikke god nok oversikt over de fareområdene vi har. Fjellskred er en alvorlig trussel, og det er derfor viktig å kartlegge og dokumentere de ustabile fjellpartiene som kan utløse flodbølger, mener forsker Lars Harald Blikra i NGU. Han la ikke skjul på sin bekymring under et fjellskredseminar i Loen i går.Men pengene mangler. Over statsbudsjettet er det de siste årene bevilget 2,5 millioner kroner til formålet, men dersom Norge skal klare å få en nasjonal oversikt og kartlegging over risiko-områdene må det ifølge NGU bevilges det tidoble - hvert år i årene fremover. - Det er frustrerende å se at vi ikke har lykkes i å komme lenger med å identifisere disse områdene slik at vi kan begrense omfanget når det skjer, mener Jan Høst i NGU.
Ansvar.
Blant de rundt 25 stedene som foreløpig er utpekt som risiko-områder, er undersøkelsene kommet lengst i Storfjorden på Sunnmøre. Et sterkt lokalt engasjement har ført til at det er blitt satt i gang målinger av en fjellsprekk i nærheten av Hellesylt. - Men det er håpløst at jeg som ordfører skal ha ansvaret for hundrevis av menneskers sikkerhet, sier ordfører Frank Sve i Stranda kommune. Ifølge plan- og bygningsloven er det kommunene som har ansvaret for kartlegging av skredutsatte områder, men ifølge Sve er dette et altfor omfattende område til å bli overlatt til kommunene. Han krever en lovendring, og da tror han også de statlige pengene kommer på plass.En kartlegging kan avgjøre hvor det er nødvendig med målinger, fortløpende overvåking og eventuelle beredskapsplaner. Hundrevis av liv kan reddes hvis dette er på plass, og NGU mener at Norge ikke lenger kan stikke hodet i sanden og tro at dette skjer ikke her. - Det vil skje en utvidelse av sprekker før det store kollapset. Dette vil gå over en viss tid, og med skikkelige målinger kan vi varsle befolkningen hvis en fjellsprekk blir større, sier forsker Lars Harald Blikra.
