Tviler på effekten av grønne klimakvoter

- I verste fall innebærer dette at Norge kutter langt mindre enn det vi har forpliktet oss til, sier spesialrådgiver Harald Nyeggen Sommer i Kirkens Nødhjelp til Aftenposten.

Bakgrunnen for bekymringen er at Regjeringen i stor grad planlegger å oppfylle sine forpliktelser om utslippskutt ved å kjøpe kvoter gjennom Kyotoprotokollens grønne utviklingsmekanisme (CDM, se faktaboks). Denne gir industriland mulighet til å finansiere utslippsreduserende prosjekter i u-land, for så å få godskrevet reduksjonen på sitt eget utslippsregnskap gjennom overføring av en karbonkreditt (CER).

Karbonkreditter

For at et prosjekt blir godkjent gjennom utviklingsmekanismen, må det bevises at det ikke ville vært økonomisk levedyktig uten tilleggsinntekten fra salg av karbonkreditter -  altså at det ikke ville blitt gjennomført uavhengig av CDM.

Ifølge Kirkens Nødhjelp er det grunn til å tro at en rekke av prosjektene Norge har kjøpt kvoter i, ikke oppfyller dette kravet.

En sentral årsak er at prisen på CER-kreditter har falt kraftig de siste årene, fra rundt 24 euro i 2008, til drøyt 5 euro i dag, blant annet på grunn av usikkerhet rundt om Kyoto-avtalen videreføres når den løper ut i 2012. Dermed blir inntektene fra salg av karbonkreditter redusert til en marginal del av prosjektets inntekter. Det gir grunn til å tro at mange av prosjektene ville blitt gjennomført uavhengig av den grønne utviklingsmekanismen, mener Sommer.

Han sier det ville vært naturlig at tilbudet av karbonkreditter ble redusert etter at kvoteprisen ble halvert i siste halvdel av 2008.

- Dette skjedde ikke, noe som underbygger tesen om at disse prosjektene ikke er avhengig av kredittene for å overleve, sier Sommer.

Påstanden får støtte i en rapport sendt fra den amerikanske ambassaden i Mumbai til USAs utenriksdepartement, som nylig ble publisert på Wikileaks. Her skriver ambassadøren at en rekke sentrale kilder i Indias mange CDM-prosjekter selv innrømmer at ingen av landets CDM-prosjekter oppfyller kriteriet.

Bekymret

CDM-godkjenning er en bonus, men ikke en nødvendighet, heter det i dokumentet.

Norge har kjøpt karbonkreditter fra indiske CDM-prosjekter tilsvarende 851 087 tonn CO_{2 –} noe mer enn utslippene fra Snøhvit på Melkøya i 2009.

- Om Wikileaks’ kilder har rett i dette, risikerer Norge dermed å slippe ut over 850 000 tonn mer CO₂ enn det vi har forpliktet oss til, sier Sommer.

Han understreker at Norge kjøper mesteparten av sine kreditter fra Kina, men at prisfall-argumentet er like relevant her. Også flere internasjonale aktører har uttrykt bekymring for at en rekke CDM-prosjekter ikke gir utslippskutt ut over det som ville kommet uansett.

Organisasjonen CDM-Watch stiller blant annet spørsmål ved flere store CDM-godkjente vannkraftprosjekter i Kina og India. Tyske Wuppertal Institute konkluderer i en rapport med at de tviler på at CDM-sertifisering har vært nødvendig for utbyggingen av en rekke vindkraftprosjekter Norge har kjøpt kreditter fra i Tamil Nadu i India. Rapporten ble skrevet på oppdrag fra den tyske regjeringen.

- Krevende

Det Norske Veritas er en av fem organisasjoner som klarerer prosjekter for den grønne utviklingsmekanismen. Teknisk direktør Michael Lehmann sier DNV er klar over kritikken CDM har fått på dette punktet.

- Dette er ett av de mest krevende konseptene i mekanismen. Men vi synes det er synd at det er så mye fokus på prosjekter som kanskje også hadde vært gjennomført uten CDM, mens det finnes mange prosjekter der vi ikke er i tvil om at disse inntektene er avgjørende, sier han.

- Vi kan ikke utelukke at det finnes registrerte CDM-prosjekter som også ville vært gjennomført uavhengig av CDM. Vi vet ikke hva intensjonene til investorene er, og hvordan verden ville sett ut uten CDM, sier han.

Syretesten er om prosjektets avkastning uavhengig av inntekter fra karbonkreditter er lavere enn hva en investor typisk kan oppnå i andre investeringer. Er avkastningen lavere enn denne referanseverdien, anses det som ikke økonomisk attraktivt, og oppfyller dermed kriteriet.

Lehmann understreker at CDM-styret kontinuerlig jobber for å forbedre testene.

Norge er avhengig av kjøp av CDM-kreditter for å nå målet om å overoppfylle Kyoto-forpliktelsene, og planlegger å gjennomføre rundt 1/3 av utslippskuttene lovet frem mot 2020 gjennom kjøp av karbonkreditter. I høst har blant annet LO og Finansdepartementet tatt til orde for at denne andelen bør økes, ettersom det blir langt billigere enn å kutte utslippene internt i Norge.

Det gjør usikkerheten rundt kvotene enda mer problematisk, mener Sommer.

- Hvis vi skal gjennomføre forpliktelsene via kutt i utlandet, må vi vite at dette er helt sikre kutt som ikke ville blitt gjennomført uansett, sier han.

Styrke kontrollen

Han mener Norge bør gjennomføre egen kontroll av om prosjektene virkelig er avhengig av CDM, og jobbe for at kontrollen på dette punktet styrkes i CDM. Regjeringen bør også vurdere å sette et tak på antall CDM-kreditter som kan benyttes for å oppnå utslippsmålene, slik EU har gjort.

Statssekretær Ketil Lund i Finansdepartementet sier de har tillit til FNs godkjenning av CDM-prosjekter, men at det også gjøres eksterne vurderinger av hensyn til blant annet leveringssikkerheten.

- Vi overprøver ikke FNs miljømessige vurderinger og konklusjoner av enkeltprosjekter, sier han.

Han mener det pr. i dag ikke er fare for at kredittene Norge kjøper, ikke gir ekstra utslippsreduksjoner. Han viser til at Norge først og fremst kjøper kvoter fra prosjekter som søkte godkjenning da prisen på kvotene var høyere, og dermed representerte en større del av den totale finansieringen.

Han understreker samtidig at Norge jobber for å forbedre dagens regelverk, og vedgår at CDM ikke er et optimalt system.

- Men det er ikke et godt alternativ for oss å la være å bruke dagens system i påvente av et optimalt kvotesystem som sikkert ligger langt frem i tid, sier han.

stine.barstad@aftenposten.no