Aftenpostens journalist Ole Mathismoen har jobbet med politikk og miljøspørsmål i en årrekke.
Møt ham i nettprat fredag kl. 11
Les også:
Rotterace for å redde kloden?
Norges utslipp av klimagassen CO2 har skutt i været siden Kyoto-protokollens basisår i 1990. Tallene fra 2006 er ikke klare ennå, men sannsynligvis ligger vi nå minst 10 prosent over det vi gjorde i 1990, og veksten de siste 17 årene har vært større enn tiårene før. Fra 1970 til 1990 varierte Norges utslipp mellom 30 og 33 millioner tonn. I 2005 slapp vi ut 43 millioner tonn CO2{-.} Vekstkurven har ikke økt tilsvarende i de store utviklingslandene, fremgår det av den siste og tredje delrapporten fra FNs klimapanel som blir lagt frem i Bangkok fredag morgen.
500 mill. tonn.
I rapporten heter det, ifølge Reuters, at u-landene har redusert veksttakten med ca. 500 millioner tonn årlig. Det er mye. Et land som Frankrike slipper årlig ut drøyt 560 millioner tonn og Spania nesten 430 millioner tonn.Men den reduserte utslippsveksten skyldes ikke politiske vedtak eller restriksjoner begrunnet med klimatrusselen. Veksten er dempet fordi landene har innført tiltak for å begrense lokal, helseskadelig luftforurensning. Kina har forlengst protestert heftig mot beskyldningene fra spesielt USA om at de ikke tar klimatrusselen på alvor. Sjefen for Kinas miljødirektorat pekte nylig på at ikke bare rene klimatiltak har effekt. Kinas ettbarnspolitikk de siste tiårene har begrenset befolkningsveksten til dagens 1,3 milliarder. Uten den politikken ville det i dag vært minst 1,6 milliarder kinesere, og Kinas utslipp av klimagasser tilsvarende høyere.
Gratis i Vesten.
Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken mener funnene gjør at USA ikke lenger har noe argument for å ikke ratifisere Kyoto-protokollen:- Tallene fra klimapanelet viser at de fattige landene allerede har satt i verk tiltak som har begrenset deres utslipp, selv om tiltakene ikke ble satt i verk av hensyn til klimaet. I vår del av verden er det den økonomiske kollapsen i de tidligere østblokklandene som har bidratt mest til utslippsreduksjoner, ikke klimatiltak i de virkelig rike landene som Norge og USA, sier han. At FNs klimapanel nå fokuserer på at utviklingslandene faktisk har hatt en lavere utslippsvekst enn i-landene, kan få dramatisk innvirkning på de kommende forhandlingene om en ny klimaavtale som skal gjelde etter at Kyoto-perioden er over i 2012. De siste månedene har stadig flere i-landspolitikere sagt at en ny avtale også må inneholde krav om utslippskutt fra de store u-landene med raskt voksende økonomier. Disse landene, med Kina, India, Brasil og Mexico i spissen, har forlengst begynt å posisjonere seg, og vil temmelig sikkert kreve at den reduserte utslippsveksten de har fått til, skal godskrives dem. De vil peke på at flere industriland har fått store "gratis" CO2-kutt som følge av normal effektivisering av industri og naturlig nedleggelse av gammel.Et stort industriland som Russland har eksempelvis fått godskrevet store klimagasskutt uten å løfte en finger. Bare ved å legge ned gammel utrangert Sovjet-industri er Russland blitt CO2-kutt-verdensmester.
CO2-fangst viktig.
En av de virkelige nyhetene i årets rapport er at klimapanelet mener at CO2-fangst fra kull-, olje- og gasskraftverk, petrokjemisk/sement/stål-industri, blir svært sentralt for å klare å begrense klimaendringene. Bellonas Frederic Hauge er ikke overrasket: - Det er ikke ofte jeg sier: "Hva var det vi sa?" Men noen ganger er det godt å ha rett når politikerne driver så mye miljøhyling som de gjør. At kvotehandel ikke er nok, er fantastisk å få bekreftet. Det må få store konsekvenser for den innenrikspolitiske debatten i Norge, sier Hauge. - De som tror vi løser dette med kvoter tar feil, nå slår klimapanelet fast at vi må ha et teknologiskifte. Det er CO2-fangst og fornybar energi. Disse funnene legger et enda større moralsk ansvar på de rike landene, og som verdens rikeste land basert på fossilt brensel er det neppe noen som har større ansvar for å utvikle slik teknologi enn oss, sier Hauge.
Kommentarer