Ugandiske fiskere og sørafrikanske bønder bruker yr.no

Ugandiske fiskere på Victoriasjøen, og turister på fisking i Valdres har en ting felles: yr. 160 000 sørafrikanske bønder var forrige måned innom det norske nettstedet for å sjekke vekstforholdene for avlingen.

- Det er i hvert fall det vi tror og har fått informasjon om fra folk med lokalkunnskap, sier Erik Bolstad. Han er redaksjonssjef for nettjenester i NRK og gleder seg over den siste oversikten over yr-besøk.

Les også

Derfor kan du ikke stole blindt på yr.no

Atmosfæren er kaotisk. Det er den korte forklaringen på hvorfor værsymbolet på yr.no viser at solen skinner, selv om det faktisk regner utenfor vinduet ditt.

Sør-Afrika har tatt av

Oversikten viser blant mye annet 227 unike brukere i Uganda, og hele 161 000 bruker i Sør-Afrika som tilsammen var innom yrs nettsider 618 000 ganger i juni.

-  Sør-Afrika har tatt av noe voldsomt. Så vidt vi forstår, er det fordi landets svar på norske Nationen, bøndenes avis, har oppdaget vår værtjeneste. De trykker den og oppgir vår nettadresse som kilde. Så har mange klikket seg inn, sier Bolstad.

Yr har fra første stund vært en mye større suksess enn samarbeidspartnerne NRK og Meteorologisk institutt våget å håpe på. Da nettstedet åpnet i september 2007, håpet man å nå 300 000 ukentlige brukere i løpet av halvannet år. Resultatet ble to millioner. Og så har det bare fortsatt å stige.

- Publikum har betalt

Men hvorfor i all verden skal en norsk nettjeneste forsyne sørafrikanske bønder med væropplysninger?

- Vi skal egentlig ikke det. Vår hovedoppgave er å varsle folk i Norge om farlig vær. Alt annet er egentlig biprodukter, men det er jo hyggelige biprodukter som det koster oss svært lite. For verden utenfor Nord-Europa legger vi rett og slett inn værvarslene vi får fra det europeiske meteorologiske regnesenteret i Reading i Storbritannia, sier Bolstad.

Grunnen til yrs globale popularitet, er at den tilbyr gratis værtjenesten med varsel fra svært mange steder på nettet. Mens værvarslerne i Sverige har valgt å holde kortene tettest mulig til brystet i et forsøk på å lage kommersielle tjenester som de kan tjene penger på, bestemte Meteorologisk institutt seg tidlig for en helt annen linje.

- Vi har valgt å gjøre våre data tilgjengelige for flest mulig. Siden vi finansieres over statsbudsjettet, mener vi at publikum allerede har betalt for opplysningene over skatteseddelen, sier statsmeteorolog John Smits.

Ett resultat av forskjellen i holdninger til værdata er at nesten tre millioner svensker var innom yr.no i juni for å oppdatere seg på været.