Ungdom på skråplanet får ikke hjelp

- Jeg blir så sint på vegne av ungdommen! Leder Per Arne Skjeggestad i Landsforeningen for utekontakter gestikulerer energisk med hendene. I elleve år har han som utekontakt i Fredrikstad trålet gatene for å hjelpe ungdommer på skråplanet.- Det gjør vondt å se unge med et skrikende behov for hjelp uten at noe gjøres. Denne rapporten bekrefter det vi har sett i mange år: Ungdommen er en glemt gruppe, sier han.

Sørgelig bunnplassering.

Den årlige rapporten fra EUs narkotikabyrå levner Norge liten ære når det gjelder å forebygge at utsatt ungdom ender i rusmisbruk. Ifølge rapporten har Norge iverksatt svært få tiltak på området. Dermed er Norge i det europeiske bunnskiktet, bak land som Hellas, Polen og Tsjekkia i tillegg til Storbritannia, Finland og Sverige.- Det er altfor liten innsats for å hindre at unge mennesker i faresonen utvikler et rusmisbruk, bekrefter seniorrådgiver Odd Hordvin i Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS. Det er han som rapporterer om norske tiltak til EU. - Vi har svært få tiltak å melde fra om, sier Hordvin. Enkelte grupper barn og unge har større risiko for å begynne med rus enn andre, viser forskning. Det kan være barn av rusmisbrukende foreldre, barn med adferdsvansker eller barn på institusjon. I EU satser flere land på forebyggende tiltak direkte mot risikogrupper. I Norge har det ikke vært fokus på ungdom i faresonen, bekrefter ulike fagmiljøer overfor Aftenposten. Nesten all hjelp går til behandling av de hardt belastede rusmisbrukerne. - Det er skammelig at Norge ikke gjør det bedre, sier John Dutton, leder ved Senter for Rusforebygging i Drammen kommune. - Det er de tunge rusmisbrukerne som har vært en av vinnerne i den statlige satsingen. Det er ikke noe galt i det, men risikoungdom får for lite hjelp, sier han.

Flaut.

Avdelingsdirektør Jens Guslund i Sosial- og helsedirektoratet erkjenner at dette er et forsømt område:- Det er riktig at innsatsen ikke er god nok. Det er kommunene som har ansvaret for denne typen forebygging, men det varierer lokalt i hvilken grad man prioriterer dette.- Er det litt flaut?- Ja, det er det. Men jeg kjenner ikke godt nok til hvordan man har kommet frem til tallene i rapporten. Vi skal nå utvikle nye strategier på området og er allerede i ferd med å kartlegge hvilke grupper som har størst behov for tiltak.

En saga blott.

Hos lederen for utekontaktene råder en viss pessimisme:- Den innsatsen vi hadde mot fritidsklubber og utekontakter for 15 år siden er en saga blott, sier Skjeggestad. - Den offentlige velferden har opphørt å eksistere for ungdom i sviktsonen. For alle de ungdommene vi ikke klarer å redde, kan vi vente oss flere barnevernssaker, mer rusmisbruk og mer kriminalitet.