Unge svindlere røper seg på Facebook

Andelen ungdom som synes det er greit å plusse på litt ekstra på forsikringskravet, er den høyeste på ti år. Samtidig mener stadig færre at svindel ikke kan godtas.

«Er tilbake etter en KONGE ferie. Har hatt det herlig sammen med gode venner!»

Ville du ha oppsummert ferien slik på Facebook om du på samme ferie ble utsatt for et brutalt ran? Kanskje ikke? Det får i hvert fall forsikringsselskapet til å ane ugler i mosen. Visshet om at 98 prosent av unge internettbrukere har en Facebook-profil, har gjort sosiale medier til et naturlig sted å lete etter forsikringssvindel.

Dårlig samvittighet?

- Når våre saksbehandlere rapporterer inn mistanke om forsikringssvindel, er det fast rutine å søke på navnet til vedkommende på Google. Da kommer informasjon fra en rekke ulike sosiale medier opp, sier Vera Sønsthagen, operativ leder for utrederavdelingen i forsikringsselskapet Gjensidige.

Det er urovekkende at så mange unge ser ut til å godta svindel. -Christian Haraldsen, informasjonssjef i Gjensidige,.

Sønsthagen er overrasket over hvor uforsiktige mange er med informasjonen de deler på sosiale medier. Eksemplene på nettbrukere som går i sin egen felle, er mange.

- Det kan være en annonse på Finn hvor en som har meldt noe tapt til oss, forsøker å selge gjenstanden via nettet eller skrytestatuser på Facebook som at «Gurimalla, så lett det er å lure forsikringsselskapet - nytt kamera til fire tusen gratis!», forteller Sønsthagen.

Les også

Hun finansierer ferien med forsikringssvindel

- Jeg gjør det fordi det er så lett, sier «Kari».

Har dere noen moralske betenkeligheter ved å bruke «private», sosiale medier på denne måten?

- Det er en etisk diskusjon som har vært oppe hos oss flere ganger i det siste. Dette er åpne nettsteder som er tilgjengelige for alle, og vi oppretter aldri falske profiler for å få tilgang til informasjonen. Dessuten avgjør vi ikke en forsikringssak på bakgrunn av dette alene, men det kan være en av flere faktorer som bestemmer utfallet, sier Sønsthagen.

Hvordan reagerer folk når de konfronteres med at dere har innhentet informasjon på sosiale medier?

- Det er veldig individuelt. Noen legger seg helt flate, de skjønner at slaget er tapt og kaster inn håndkleet. Andre blånekter. Men vi sjekker kun dem vi i utgangspunktet har mistanke til. Utgangspunktet vårt er fortsatt at kundene våre er ærlige og skal motta forsikringspengene så raskt som overhodet mulig.

Hvorfor tror du enkelte legger ut denne type informasjon?

- Kanskje de har et behov for å lette på samvittigheten? Hvis man har gjort noe man vet er dumt og angrer, er det en naturlig psykologisk mekanisme å kjenne behov for å dele det. Andre vil tilsynelatende bare skryte litt. Det er et enormt eksponeringsbehov der ute, fastslår Sønsthagen.

Greit å plusse på?

En holdningsundersøkelse gjennomført av Gjensidige, viser også at unge har et langt mer lemfeldig forhold til det å lure til seg forsikringspenger enn eldre.

På spørsmålet «Hva mener du om å plusse på litt ekstra når det skal sendes inn krav til forsikringsselskapet etter en skade?», svarer nesten en tredjedel i den yngste aldersgruppen at dette er forståelig i visse tilfeller. Andelen som svarer at det er greit å plusse litt ekstra på forsikringskravet, er den høyeste på ti år. I tillegg har andelen som mener at svindel ikke kan godtas, gått marginalt ned, fra 55 prosent i 2011 til 48 prosent i 2012.

KLIKK FOR STATISTIKK

- Det er urovekkende at så mange unge ser ut til å godta svindel. Sannsynligvis vil de fleste vokse av seg denne holdningen, men de som blir tatt, blir politianmeldt og risikerer ubehagelige konsekvenser, sier informasjonssjef i Gjensidige, Christian Haraldsen.

Han mener det er vanskelig å si noe om årsaken til holdningsendringen, men tror lite kunnskap er en faktor.

- Undersøkelsen viser at mange tror at svindel kun går ut over forsikringsselskapet.

De forstår ikke at det er kundene som betaler regningen i det lange løp, gjennom høyere pris på forsikringen.

Haraldsen er overrasket over at mange ser ut til å tro at svindelforsøk ikke får konsekvenser.

- De tror at de skal få hel eller delvis erstatning selv om de blir tatt for svindelforsøk, og forstår ikke at de blir politianmeldt og oppsagt som kunde, sier Haraldsen.

Datatilsynet:  Forstår forsikringsselskapene

- At noen snyter på forsikringen, er ikke beskyttelsesverdig, så jeg har forståelse for at forsikringsselskapene har en jobb de må gjøre her, sier seniorrådgiver i Datatilsynet, Mari Hersoug Nedberg.

Hun er overrasket over den manglende bevisstheten rundt personlige opplysninger sosiale medier og salgsnettsteder.

Les også

NAV avdekket rekordsvindel

Høyeste beløp for trygdesvindel noen gang.

Nedberg understreker at hennes støtte til forsikringsselskapene fordrer at de kun benytter seg av åpen og tilgjengelig informasjon.

- Når man søker på et navn via Google, kommer jo kun offentliggjort informasjon opp, som åpne profiler på Facebook og annonser på Finn.

Å benytte seg av falske profiler vill vært langt mer problematisk og helt uakseptabelt, sier Nedberg.

Hva med ungdom som ikke er kjent med konsekvensene opplysningene kan få, bør de beskyttes for seg selv?

- Generelt bør vi heller prøve å øke bevisstheten hos folk, slik at flere utviser forsiktighet og tar kontroll over hvor mye informasjon de deler på nett.

Det er ikke bare forsikringsselskaper som oppsøker denne type nettsteder for å finne ut mer om sine kunder, også i arbeidslivet er det blitt vanlig at arbeidsgiver søker på navnet til potensielle nye medarbeidere, sier Nedberg.

Slik bruker forsikringsselskapene Facebook for å bekrefte - og avkrefte - mistanke om forsikringssvindel

• «Pål» er på ferie i Thailand. Når han kommer hjem forteller han forsikringsselskapet at han er blitt frastjålet et gullkjede han bar rundt halsen av en forbipasserende motorsyklist. Pål er svært aktiv på Facebook og deler gjennom hele ferien detaljer fra oppholdet. Den dramatiske opplevelsen er derimot ikke nevnt med et ord i Påls statusoppdateringer. Selskapet hadde ikke tro på at hendelsen hadde funnet sted hverken før eller etter å ha sett Påls Facebook-side.
• En kunderådgiver i et forsikringsselskap mistenker «Ola» og «Per» for å ha arrangert en såkalt kameratkollisjon med sine respektive biler. Forsikringsselskapet søker på de involverte partenes navn på Facebook og finner ut at de to ikke er venner. Ola uttrykker i tillegg fortvilelse og sinne over idiotiske Per, «Norges dårligste sjåfør», på sin Facebook-side. Hendelsen fremstår dermed som mer troverdig.
• «Ali» sier til forsikringsselskapet at han er blitt ranet av en maskert mann på krykker. Forsikringsselskapet er skeptiske til den utrolige historien og oppsøker derfor Alis Facebook-side for å se om hendelsen er omtalt. Her finner de en link til et troverdig avisoppslag om ranet og vurderer deretter forsikringskravet som berettiget.