-
Lars Christian Aamodt (t.h.) og TSG-F Odd Andreas Søbstad under den offisielle overleveringen av Camp Maimanah i Faryab, Afghanistantirsdag ettermiddag. Den norske kontigenten i Faryab skal forlate campen 1 oktober 2012.FOTO: Lise Åserud / NTB scanpix
Usikker på om afghanske styrker har nok ressurser
MAIMANA/MAZAR-E SAHRIF (Aftenposten.no): - Det er med stor ydmykhet og rak rygg vi avslutter det norske forsvarets oppdragsløsning i Faryab provins etter åtte års innsats. Nå handler det om afghanernes egen vilje.
Det sier oberst Odd Andreas Søbstad, som blir den siste av en lang rekke offiserer som har vært øverste norske sjef i leiren Maimana (Meymaneh) i Nord-Afghanistan, og offiserskollega Lars Christian Aamodt, øverste norske sjef i leiren i Mazar-e Sharif, en times flytur unna.
Tirsdag deltok de to på avslutningsseremonien for norske soldater i Maimana, og da ble leiren formelt overlevert til afghanske sikkerhetsstyrker.
- Leiren vi overlater har de fortsatt all mulighet til å drive tryggingsarbeid i Faryab-provinsen. Men det avhenger av viljen, sier Søbstad.
- Men er viljen til stede?
Med ressurser mener han blant annet lønn, drivstoff og ammunisjon.
Uttrykt bekymring
Søbstad har i flere medier uttrykt bekymring for situasjonen i Nord-Afghanistan etter at norske, amerikanske og andre styrker nå er i full gang med tilbaketrekningen.
- Hvordan vurderer du nå sikkerhetssituasjonen i Faryab, den «norske» provinsen?
- Den varierer geografisk fra «utfordrende» til «akseptabel» og avhenger av hvem man relaterer trusselnivået til, som myndighetspersoner, lokale maktpersoner, lokalbefolkningen, de internasjonale styrkene (ISAF), sier Søbstad til Aftenposten.no.
- Hvilken utvikling ser du for deg nå?
- Per dags dato forventer jeg at situasjonen vil forbli tilnærmet uforandret i den neste måneden. Det er meget vanskelig å spå hvordan situasjonen vil utvikle seg etter at vi er avløst av afghanske sikkerhetsstyrker i slutten av september. Det er svært mange faktorer som påvirker utviklingen. Jeg har imidlertid god tro på at de afghanske sikkerhetsstyrkene vil leve opp til forventningene og finner afghanske løsninger på de afghanske utfordringene.
- Hvordan opplever du å være militær leder i denne perioden da Forsvaret trapper ned sitt engasjement, i tråd med den internasjonale innsatsen som sådan?
- I min periode i Maimana har jeg ledet en avdelig med et stort antall oppgaver. Vi støtter de afghanske myndighetene under gjennomføring av sikkerhetsoperasjoner. Vi støtter sikkerhetsstyrkene med trening. Vi overleverer en flott leir til den afghanske hæren før vi drar. Vi har et meget målbart oppdrag om å være på plass i Mazar-e Sharif innen 1 okt 2012. Dette er en spennende, krevende og historisk kontingent. Det er med stor ydmykhet og rak rygg vi avslutter det norske forsvarets oppdragsløsning i Faryab provins etter åtte års innsats, sier Søbstad.
- Ferdighetene er stigende
Les også
I denne byen, der ISAFs nordkommand (NCC) ligger, skal de norske soldatene ha ulike støttefunksjoner.
- Hvilken utvikling ser du for deg i tiden som kommer?
- De afghanske sikkerhetsstyrkene er godt bemannet i henhold til planene. Statusen i forhold til ferdigheter og evne er stigende. Fokuset til ISAF er å tilføre ytterligere kvalitet i en kvantitativ godt bemannet afghansk styrkestruktur, sier Aamodth.
Det handler om vilje
- Utviklingen for ISAF i RC N vil fremover være preget av en stadig større andel rådgivning og veiledning på ledelsesnivå i alle deler av den afghanske sikkerhetsstrukturen, med et gradvis skiftende fokus mot de forskjellige politistrukturene, sier Aamodt.
- Hva med utvikling på lenger sikt?
- En vurdering av situasjonen etter ISAF er det ikke mulig å gjøre nå. Det avhenger av hva som blir "post ISAF" planen som det jobbes med. Sikkerhetssituasjonen nå er utfordrende, og det vil den fortsatt være også etter hvert som ISAF reduserer sine kampstyrker, og skifter mer fokus over mot rådgivning, sier Aamodt.
- Vendepunktet vil for alvor være når befolkningen oppfatter at det er et samlet ANSF som er sikkerhetstilbyderen, og ikke lokale opprørsgrupper eller andre ikke-statlige aktører. Utgangspunktet for å nå denne målsettingen er tilstede. Så vil egentlig bare tiden vise om viljen og evnen benyttes til å nå denne tilstanden, sier han.
Video
- De er i posisjon til å få det til
- Selve kursendringen i Afghanistan oppleves som et veldig riktig steg å ta her oppe i nord nå. Situasjonen er som sagt relativt rolig her i nord, og en stor andel av de hendelsene håndteres allerede i dag av afghanerne selv. Det at afghanerne selv overtar ansvaret er det eneste riktige å gjøre. Det er deres land, og deres utfordringer. De må selv løse dem på sin måte. Jeg opplever samtidig at vi har satt dem i en posisjon hvor de reelt sett er i stand til å løse oppgavene dersom de vil, ikke nødvendigvis på vår måte, men på den måte de selv vurderer som best, sier Aamodt.
- Hva med videre oppfølging fra det internasjonale samfunnet?
- Det må i mange år fremover bidra med støtte for at samfunnsutviklingen videreutvikles i positiv retning.
De som har ofret alt
- Hvike følselser har du for egen del?
- Det klart at det er spesielt å være sjef når norges langvarige engasjement i Faryab skal avsluttes. Det er et stort og viktig kapittel i Forsvarets nyere historie som nå er i ferd med å lukkes. Jeg tenker også på de mange tusen nordmenn som har bidratt i denne militære operasjonen i Afghanistan. I den sammenhengen tenker jeg spesielt på de som har ofret mye, mest på de som har ofret alt. Det er veldig viktig for meg å hedre våre falne gjennom denne perioden hvor vi avslutter det norske militære engasjementet i Faryab, sier Aamodt.
Les også
Siste fra seksjon
-
113 beboere evakuert fra flommen i Kvam
KVAM I GUDBRANDSDALEN (Aftenposten): - Det er det komplette kaos, sier Anne-Jorunn Berget, som fanget flommen på film.
22 mai 2013 20:39
Flere bilder
Espen Barth Eide under avslutningsseremonien i Faryab-provinsen tirsdag. FOTO: Lise Åserud / NTB Scanpix
På forsiden akkurat nå
Siste nytt
Mest lest
Rune Øygards dype fall
Må i fengsel. Juryens kjennelse er uansett en katastrofe for Rune Øygard.
Juryen mener Rune Øygard skyldig i overgrep, men ikke mot barn under 14 år
Juryen frikjenner Rune Øygard for det mest alvorlige tiltalepunktet om overgrep mot barn under 14 år, men kjenner ham skyldig i seksuell omgang før hun fylte 16 år.