Utøya-vitner kan få krigslignende traumer

Traumatiske hendelser kjennetegnes ved at de er overveldende, uventede, oftest innebærer alvorlig trussel mot eget liv og helse og at du opplever at du har lite eller ingen kontroll over det som skjer. POSTTRAUMATISKE REAKSJONER Beskrives som en naturlig overlevelsesatferd - normale reaksjoner på unormale hendelser. Reaksjonene kan imidlertid være svært plagsomme. De fleste opplever at reaksjonene går over av seg selv. Etter spesielt alvorlige hendelser er det vanlig at 1 av 3 fortsetter å ha reaksjoner det første året. Invaderende minner Invaderende minner og gjenopplevelser av hendelsen, som f. eks påtrengende minnebilder (flashbacks) og drømmer (mareritt). Noen kan oppleve å få «superhukommelse». Det vil si at man husker enkelte minner veldig klart. Oftest er «superhukommelsen» knyttet til de mest skremmende aspektene ved hendelsen Unngåelse Invaderende minner og gjenopplevelser er ubehagelige og smertefulle. Det er naturlig at man prøver å unngå ting som minner for mye om hendelsen, og som kan fremkalle minner og flashbacks. Unngåelse kan bli en stor plage i hverdagen. Et spesielt aspekt ved unngåelse er nummenhet - dvs. fravær av følelser. Fysiologisk aktivering Under ekstreme hendelser settes kroppen i alarmberedskap. Denne alarmberedskapen vedvarer gjerne over tid og kjennes som en sterk indre uro og rastløshet. Etter en traumatisk hendelse skjer det endringer i hjernen som påvirker kroppens aktivitetsnivå og stressnivå. Dette kan vise seg ved søvnvansker, konsentrasjonsvansker, hukommelsesbesvær, at energien tappes, økt skvettenhet, økt sinne, irritabilitet og sinne-utbrudd. Dette kan medføre redsel for å miste kontroll over eget sinne og skyldfølelse hvis man har latt sinnet gå utover sine nærmeste. I utgangspunktet er denne mobiliseringen en hensiktsmessig menneskelig reaksjon på farlige situasjoner, men reaksjonene skal normalt gå over. POSTTRAUMATISK STRESSLIDELSE Det er en diagnose på en lidelse som kan oppstå etter at du har vært involvert i en traumatisk hendelse. Diagnosen kan kun stilles etter grundig klinisk intervju. Diagnosen består av tre hovedgrupper av symptomer: * Gjenopplevelse av det som har skjedd * Unngåelse av det om minner om det som har skjedd * Økt kroppslig aktivering Det stilles krav om at man skal ha symptomene over en viss tid. Diagnosen stilles bare dersom plagene føre til vesentlig problemer med funksjonssvikt sosialt, arbeidsmessig eller på andre viktige områder. Når skal jeg søke hjelp? Når reaksjonene ikke går over, eller forstyrrer livet på en slik måte at man ikke kan arbeide, sove, delta i familielivet og utføre dagliglivets oppgaver bør man søke hjelp for eksempel hos fastlegen. NOEN RÅD FOR MESTRING Det er viktig å reetablere trygghet, håp og et så normalt liv som mulig. Livet blir kanskje ikke helt som før, men erfaringen kan på sikt bidra til personlig vekst og økt evne for å tåle senere stressbelastninger. Vær bevisst på at dette handler om normale reaksjoner på unormale hendelser. God emosjonell støtte er viktig etter traumatiske hendelser. Å ha en nær venn/ familiemedlem/kollega sammen med deg i tiden etterpå kan gi ekstra trygghet. Mennesker håndterer slike hendelser på forskjellige måter. Noen har behov for å snakke om det som skjedde flere ganger, men det gjelder ikke alle. Det er svært viktig å gjenoppta dagliglivets rutiner selv om det tar både tid og krefter. Det handler om å ta styring på livet, ta livet tilbake. Traumatiske hendelser kan gi en økning av stresshormoner i kroppen. Fysisk aktivitet kan bidra til å redusere kroppslig uro, og bidra til bedre søvn. Det er viktig å finne en aktivitet eller treningsform som passer for den enkelte. Alkohol og andre stimulerende drikker er best å innta med varsomhet. Både kaffe, nikotin og sukker er stimulerende og høyner aktiveringsnivå i kroppen. Kilde: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress