Utrydder vi oss selv til slutt?

Ingen spådom fra rabiate miljøvernere, eller dommedagsprofeter. Men konklusjonen i en høyst seriøs artikkel i det vitenskapelige magasinet "Nature" for noen dager siden. Bak artikkelen står 14 fremstående vitenskapsfolk fra universiteter og forskningssentra. Og de mener alvor.Resultatet nådde så vidt norske avisspalter med noen mindre overskrifter, noen notiser. Britiske medier gjorde noe mer ut av det, blant annet fordi statsminister Tony Blairs vitenskapelige rådgiver, David King, samtidig slo fast at klimaendringer er en større global trussel enn terrorisme. Og nå er den sjokkartede meldingen fra forskerne allerede på vei ut av mediebildet. Er vi blitt blaserte, eller tror vi ikke lenger på forskerne? Eller tør vi ikke tro på dem?- Resultatet av våre undersøkelser er skremmende, sa Chris Thomas, gruppens leder og professor i biologi ved Leeds University, til britiske journalister.- Vitenskapsfolk ønsker alltid klare resultater av sin forskning, men vi skulle ønsket vi aldri hadde måttet konkludere slik vi gjorde. Det vi fant var langt, langt verre enn vi trodde på forhånd, sa professor Thomas.I to år har han og de andre forskerne brukt avanserte datamodeller og regnemetoder for å lage et bilde av hvordan ulike grader av klimaendringer vil påvirke klodens biologiske mangfold. Hvordan CO2, metan, nitrogenoksider og andre klimagasser i stadig større mengder samles i atmosfæren, og fører til øket drivhuseffekt med påfølgende klimaendringer.Helt fra den første rapporten fra FNs klimapanel kom på slutten av 1980-tallet, har vitenskapsfolk nevnt utryddelse av arter som en av mange sannsynlige effekter av klimaendringer. Ingen bombe i seg selv. Det er veldig lenge siden arkeologene slo fast at endret klima fører til at noen arter forsvinner og nye kommer til.Men forskerne har til nå ikke hatt anelse om hvilket omfang artsutryddelsen kan få de neste tiårene. I Norge er kanskje en art eller to blitt utryddet hvert tiår de siste hundre årene. Innen dagens 20-åringer blir pensjonister i 2050, kan én million arter være forsvunnet.En slik påstand må enten være et varsel om dommedag i sakte film, eller skremselspropaganda fra noen som ikke liker biler.En annen av vitenskapsfolkene bak rapporten, seniorforsker Lee Hannah ved Senter for anvendt biologisk forskning i Washington DC, understreket at det er kombinasjonen av klimaendringer og tap av naturlige leveområder som gjør anslaget for utrydningstruede arter så høyt. Utallige steder i verden lever arter i svært avgrensede reservater og naturlige myrer, skoger osv. Når klimaendringer gjør det ulevelig der, vil det være for langt for dem å "flykte" til nye leveområder.For å komme frem til det astronomiske tallet har professor Thomas og de andre finstudert 1003 ulike arter av planter, pattedyr, fugler, reptiler, frosker, sommerfugler og andre insekters liv i Europa, Sør-Afrika, Australia, Brasil, Mexico og Costa Rica. Datamaskinene er så matet med opplysninger om artenes leve-sted, næringsbevhov etc. Dernest har forskerne kalkulert hvilken effekt ulike scenarier for klimaendringer vil ha for hver enkelt art - basert på anslagene fra FNs klimapanel (IPCC) om minimum, middels og maksimale klimaendringer med temperaturøkninger fra 0,5 til tre grader celsius innen 2050. Basert på kunnskap om hvordan arter har utviklet seg fra istiden og frem til de siste 30 år med markert økte temperaturer, har de forsøkt å finne ut om artene vil forsøke å trekke mot kaldere områder på kloden. Resultatet viste at ikke alle artene ville klare en slik flytteprosess...Når jobben med disse tusen artene var gjort, ble det regnet ut et slags verdensgjennomsnitt for utryddelse.Dersom resultatet av regneoperasjonene blir virkelighet, må mange av dagens naturhåndbøker om femti år arkiveres sammen med dinosaur-litteraturen. Dyrene på bildene finnes ikke mer.Men altså, hva er egentlig dette? Vitenskap eller skremsel?Forskningskoordinator Erik Framstad ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) sier forskerne bak rapporten har begitt seg ut i en risikofylt øvelse.- Arbeidet er nokså teoretisk, og bør ikke tas helt bokstavelig. Jeg vil snarere kalle dette en veiledning for nivået på den risiko som finnes, enn en bastant sannhet, sier Framstad. Han mener imidlertid at selve budskapet i rapporten er viktig å ta inn over seg: - Hovedbudskapet er at det er en betydelig risiko, at vi bør finne ut mer, og ikke minst ta inn over oss at det er på tide å sette inn mottiltak mot klimaendringene, sier han.