Vannet truet for 60.000

Lokalt engasjement. Helsefarlige blågrønnalger gir vannoverflaten i Nesparken i Moss et lysegrønt skjær i solen. Parken som i flere generasjoner har vært badeplass for mange av byens innbyggere, er ikke lenger like fristende som tumleplass for små og store. De giftige blågrønnalgene skader blant annet nervesystemet og leveren. Tidligere har flere badeplasser i vassdraget måttet stenges. For å bøte på krisen er avløpsanleggene i kommunene utbygd og utbedret. For å hindre forurensning fra landbruket er såkalte fangdammer bygget, buffersoner mot bekker og elver er anlagt, høstpløying er stanset, men det er ikke nok. Nå må det settes i gang med minirenseanlegg til husstander som ligger så spredt at det blir for dyrt med det kommunale anlegget. Og det koster penger. Mye penger. Åtte kommuner, to fylkesmenn, skoleklasser og lokale bønder har engasjert seg. Men for kommunene er det også en smerteterskel for hvor høye de kommunale avgifter kan bli. Nå er den vestre delen av Vansjø selvgjødslende, og pengene tørker inn. Lokalt er det harme over at miljøvernministeren, verdens vannminister, ikke bidrar med mer enn det de kaller symbolpenger, for å redde vassdraget.

Rent vann koster

- Sentrale myndigheter skjønner ikke at dette er et kjempeløft. Miljøverndepartementet (MD) har ikke sett lyset. Vi har lokalt gjort store grep, men rent vann koster, sier Gretha Thuen, leder av hovedstyret for Morsa-prosjektet, som er navnet på prosjektet som er satt i gang av kommunene langs vassdraget. Thuen er tidligere ordfører i Våler kommune og partikollega av miljøvernministeren. De siste årene er det brukt 105 millioner kroner for å hindre utslipp av kloakk til vassdraget, men det er behov for ytterligere 205 millioner kroner på avløpssiden. Fra MD har det kommet 8 millioner kroner. - Sentrale myndigheters innsats er uforsvarlig og skandaløs. Jeg blir helt i harnisk når du trykker på den knappen. Faren for at oppryddingen kan koste det dobbelte, er overhengende. Vi behøver ikke gå lenger enn til Sverige for å få det dokumentert, sier leder Henning Aall i Østfold Naturvernforbund.

- En hån

Fra tid til annen har det vært en miljøvernminister på besøk og plantet et tre og gitt uttrykk for at dette ser fint ut, men penger blir det ikke. Miljøverndepartementet bidro med 50 prosent av finansieringen for å få renset Mjøsa, 25 prosent av kostnadene for å renske opp i Drammensfjorden, men i Vansjø-Hobøl-vassdraget er tilskuddet 5 prosent.- Det er en hån mot Østfold. Vassdraget er definitivt nær en økologisk krise. Det ligger på sotteseng, situasjonen er dramatisk, sier Aall. - Politisk ledelse i MD har gjort altfor lite. Vi burde minst hatt et tilskudd på 20 prosent, sier Thuen.

Drikkevannskilde

Drikkevannskilden som forsyner 60 000 mennesker er plassert nederst i vassdraget. Denne kilden mottar derfor bidrag fra menneskelig aktivitet fra hele nedbørsfeltet. Så langt er det ikke funnet gift i drikkevannet som sendes ut. Men det at drikkevannskilden ligger nederst i vassdraget, gjør at det er nødvendig med dyre og ekstraordinære avløpstiltak som er langt mer kostbare enn hva som er tilfellet for de aller fleste andre norske vassdrag. - Alle skjønner at noe må gjøres og vi sitter ikke med hendene i fanget, men i år merker vi at vi ikke har midler nok. Blågrønnalgene har aldri vært her så tidlig som i år, sier prosjektleder Helga Gunnarsdottir. Hun viser oss algene i Nesparken i Moss. Gunnarsdottir mener det er for lite penger i landbruksoppgjøret til miljøtiltak. Prosjektet hun leder har flere bønder langs vassdraget som nå ønsker å sette i gang, men det finnes ikke nok penger. Hun regner med at det trengs minst 45 millioner til fra landbruket for å rense opp vassdraget.