Tilsynets avdeling i Midt-Rogaland har ledet en undersøkelse som nå skaper bølger i Sverige og Danmark.
- Vi stusset litt over at disse rørene i så stor grad påvirket lukten på vann som blir stående i rørene en stund, forteller fagleder ved Næringsmiddeltilsynet Midt-Rogaland, Ingun Skjevrak, til Dagsavisen.
Forskerne undersøkte vann som hadde stått i plastrørene over noe tid, og fant flere stoffer som må undersøkes nærmere. Noen er nedbrytningssstoffer fra antioksidanter, som blir brukt for å forlenge vannrørenes holdbarhet.
Stoffet fenol, som ifølge tidligere undersøkelser kan påvirke menneskets hormoner, ble funnet i mengder som ligger åtte ganger over grenseverdien i Danmark, melder Jyllandsposten.
Innholdet av et annet giftstoff, MTBE, var ti ganger høyere enn den danske grensen. MTBE brukes blant annet som tilsetningsstoff i bensin for å redusere miljøutslipp fra biler.Det er forbudt i enkelte amerikanske delstater, og mistenkes for å være kreftfremkallende.
Innholdet av det kreftfremkallende stoffet bensen lå ifølge Svenska Dagbladet svært nært den svenske grensen på 1 mikrogram pr. liter vann.
Et annet av stoffene, 4-tert butylfenol, er forbudt i næringsmiddelemballasje i Danmark, og en dansk arbeidsgruppe er i gang med å utrede hvilke skadevirkninger stoffet kan ha.
Mangler reglelverk
Det finnes ingen presise regler for hvilke stoffer man kan bruke i produksjonen av drikkevannsrør i dag. Den norske drikkevannsforskriften slår bare fast at vannettet ikke må "kunne avgi stoffer til vannet som kan medføre fare for helseskade eller som kan føre til en uakseptabel endring i vannets sammensetning". Det foregår ingen løpende kontroll av plastrørene som brukes i norske hjem.
La vannet renne
Avdelingsdirektør for vannhygiene ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Truls Krogh, anbefaler folk å skru opp kranen og la vannet renne en stund før man tapper drikkevann.
- Vi vet for lite om disse rørene, så dette må næringsmiddelmyndighetene se på, sier han til Dagsavisen.
Ifølge Svenska Dagbladet er EU i ferd med å utvikle en standard og en godkjenningsordning som skal gi statlige myndigheter bedre kontroll med hva slags rør som brukes til transport av drikkevann.
