Vant hjemmet tilbake

Jo Arne Ødegård får tilbake barndomshjemmet i Nordmarka i Oslo. I går bestemte Lars Sponheim at eiendommen blir ekspropriert fra Carl Otto Løvenskiold.

- Det dreier seg om livet mitt, rett og slett. Dette stedet her er barndomshjemmet mitt. Slekten min har bodd her i tre generasjoner. Store deler av det sosiale nettverket mitt der oppe. Og jeg har alltid trivdes med å bo der, forteller han.Aftenposten møter en glad husmannssønn Jo Arne Ødegård ved bommen på Hammeren i Maridalen. Derfra skal vi kjøre inn til eiendommen der han har vært uønsket siden han ble kastet ut i 2003. Sponheim satte i går et foreløpig punktum for den årelange striden om Hakloa Vestre da han i statsråd i går fremmet en ekspropriasjonssak for eiendommen.

Kamp.

På veien inn til Hakloa stopper vi ved Bjørnholt. Ødegård hilser på Grete Klever som har brukt mange år av livet sitt for å sikre seg retten til å bo på Bjørnholt.- De har avgjort saken min i statsråd, forteller han.- Kjempebra, nå begynner du jo å se muligheten for å få tilbake bruket, sier Klever. Selv måtte hun kjempe i seks år for å kjøpe småbruket.- Det blir nok litt konjakk i kveld, innrømmer han,Det er en sjelden brukt paragraf i jordloven, den såkalte husmannsparagrafen som nå tas i bruk for å sikre Ødegård barndomshjemmet. Landbruksminister Lars Sponheim forteller at det hele tiden har vært departementets oppfatning at Ødegård burde få tilbake Hakloa Vestre.- Loven er til for akkurat slike tilfeller. Den er småkårsfolk sin sikkerhetsventil mot store jordeiere som ikke lar dem få eie hjemmet sitt, der de har bodd i generasjoner. Slike saker har vært ordnet minnelig i de fleste tilfeller. Vi har håpet på og prøvd å få til en minnelig løsning også her, men det har ikke vært mulig i dette tilfellet, sier Sponheim.

Kastet ut.

I 2003 nøt Ødegård sin siste kaffekopp på småbruket i Marka. Ute stod namsmannen og politiet, Ødegård ville ikke frivillig forlate barndomshjemmet og måtte bæres ut. - Det er en utrolig spesiell følelse å stå her nå igjen, sier han og ser opp mot det røde huset der familien har holdt til siden 1919. De siste årene har han flere ganger passert stedet på tur, men han beskriver det som å stå på månen de gangene han har tittet opp på huset uten å vite om han noen gang ville få sjansen til å trå over dørstokken igjen. På vei ned igjen håndhilser han på sin gamle nabo og lekekamerat fra barndommen, Rune Larsbråten. - Vi får satse på at vi ser deg litt oftere her ute i fremtiden da, sier Larsbråten og smiler.

Stor skuffelse.

Like glad er ikke Carl Otto Løvenskiold. Han ønsket i går ikke å møte Ødegård og uttrykte både overraskelse og stor skuffelse over vedtaket i statsråd. - Dette er ikke hvilket som helst sted, jeg vokste opp rett ved siden av, forteller han. Han forteller at Ødegård gjentatte ganger har fått tilbud om å kjøpe eller leie eiendommen - Jeg føler meg ikke som en stor og slem godseier. Vi har gitt Ødegård flere meget sjenerøse tilbud som han enten har avslått eller ikke svart på. Han stiller seg uforstående til Sponheims påstand om at det ikke har vært mulig å få til en minnelig løsning.

Les også:

Les også

Kommentarer

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

HUSMANNS-SAKEN

I 2003ble Jo Arne Ødegård kastet ut av barndomshjemmet, husmannsplassen Hakloa vestre i Nordmarka, etter en årelang strid med godseier Carl Otto Løvenskiold. Ødegårds bestefarkom til Nordmarka som leilending i 1919. Ødegårdhar tidligere fått medhold i Oslo kommune, fylkeslandbruksnemnda og Landbruksdepartementet for at det var grunnlag i den såkalte "husmannsparagrafen" i jordloven til statlig ekspropriasjon. Løvenskiold kom med tilbud om å selge eiendommen, men da med strenge klausuler og forkjøpsrett for Løvenskiold. I en dom i februar 2005 opphevet Oslo tingrett Landbruksdepartementets vedtak om ikke å ekspropriere eiendommen.

Flere bilder

Jo Arne Ødegård ble kastet ut fra det røde huset på Hakloa Vestre i 2003. Det er gledens dag for husmannssønnen. FOTO: JON HAUGE

Grete Klever på Bjørnholt stormer inn i huset for å hente vin. Hun har selv kjempet samme kamp som Ødegård og vet hvor tungt det kan være. FOTO: JON HAUGE

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

- Hvorfor forteller ikke mediene hva en ikke-vestlig innvandrer koster?

Hver ikke-vestlige innvandrer koster Norge rundt 4,1 millioner kroner i snitt i livsløpet, skriver Finansavisen.

Kvinne skutt i hodet i Oslo

En ung kvinne er kritisk skadd etter å ha blitt skutt i hodet i Oslo.

Tjenester