Varmere hav gir mer snø i Antarktis

Troll-stasjonen, Antarktis

Den amerikanske snøforskeren Zoe Courville er svært forsiktig med å konkludere, men sier likevel: –Ja, snømengden i det indre av Antarktis øker. Det viser mine prøveutgravninger fra de siste tre månedene.

Ved å grave sjakter åtte steder mellom Sydpolen og Troll-stasjonen har hun kartlagt snøfallet de siste fem-ti årene.

Solen steker på den enorme isflaten nedenfor Troll. Sylskarpe fjelltopper og en vill isbrevegg kneiser langt borte. Her er menneskene bittesmå.

I går møtte Courville og hennes forskerkolleger miljøministere og klimatopper fra tilsammen 15 land. Erik Solheim fikk dem endelig med seg inn i isødet etter at uvær hadde stanset det eksklusive følget i helgen. De fikk sitt livs naturopplevelse, krydret med aha-opplevelser om hva klimaendringer i Antarktis i verste fall kan føre til.

Krevende.

Zoe Courville har deltatt i den norsk-amerikanske ekspedisjonen som de siste tre månedene har returnert fra Sydpolen til Troll-stasjonen på Dronning Maud Land – den største og mest krevende norske polare ekspedisjonen på 50 år. I fjor reiste de motsatt vei. Store mengder snø- og isprøver og utallige datafiler fra blant annet radarmålinger er samlet inn. Det vil ta flere år å analysere alt.

Ekspedisjonsleder Tom Neumann fra NASA er overrasket over at de ikke fant større akkumulasjon av snø på deler av ruten, spesielt over de nyoppdagede sjøene med ferskvann som ekspedisjonen har avslørt ligger hele 3500 meter under isen i det «norske» Dronning Maud Land. –Min gjetning er at vi vil se langt mer nedbør, og dermed mer snø og is over det indre av Antarktis fremover, sier han. Forskere antar at økt havtemperatur fører til mer fordampning og dermed mer nedbør i innlandet.

Neumann sa til ministrene at selv svært små endringer i snøfallet i Antarktis vil kunne få stor innvirkning på havnivåstigningen i hele verden. –Målet vårt er å finne ut hva som skjer, sa han.

Vet ikke ennå.

Dersom det blir mer snø i innlandet, betyr det at mengden av vann i Antarktis øker, men samtidig kalver breene mer langs kysten. Om resultatet blir mer eller mindre is til sammen, noe som avgjør om verdenshavene stiger eller ikke, vet forskerne foreløpig ikke.

Først når Courvilles og de andres is- og snøprøver er grundig analysert og samkjørt med utallige meter iskjerner forskerne har boret opp, radarmålinger og andre data, kan de konkludere; tidligst om ett år. Kanskje inneholder materialet opplysninger som vil bringe vitenskapen om Antarktis flere hakk fremover. Området ekspedisjonen har tatt prøver fra i år, har ikke vært besøkt av mennesker på over 40 år.

Direktør Jan-Gunnar Winther ved Polarinstituttet understreker at kunnskapen om sjøene fortsatt er svært liten. De har eksistert i hundretusener av år. –Vi har funnet ut at hastigheten på isen er tyve ganger større nedenfor enn ovenfor sjøene. Det blir viktig når vi nå forsøker å finne ut mer om hvordan ismassene i Antarktis beveger seg, sier Winther, som ledet ekspedisjonen inn til Sydpolen i fjor.

Forsiktig.

Winther er som alle polarforskere svært, svært forsiktig med å si i hvilken grad isstrømmene øker, og hva det eventuelt skyldes. –Det eneste vi kan si sikkert, er at ingen av klimamodellene som blant annet brukes av FNs klimapanel, har tatt med de enorme bevegelsene i ismassene i Antarktis og på Grønland. Det er en svært stor svakhet ved modellene, sier han.

Men Antarktis har allerede gitt svar på viktige spørsmål i klimaforskningen, sa han: Isprøver viser at CO{-2}-konsentrasjonen i atmosfæren de siste 800000 årene aldri har vært høyere enn nå, og at økningen de siste tyve årene har vært 20 ganger raskere enn noen gang tidligere i perioden.