AKSELERERENDE VANVIDD. Vårt hjem Jorden er i fare. Det er ikke planeten i seg selv som kan bli ødelagt, men forholdene som gjør det mulig for mennesker å leve her.Uten å skjønne konsekvensene av våre handlinger har vi begynt å slippe så mye karbondioksid ut i det tynne laget av luft som omgir vår verden, at vi faktisk har forandret varmebalansen mellom Jorden og Solen. Hvis vi ikke slutter med dette nokså raskt, vil gjennomsnittstemperaturen øke til nivåer mennesker aldri har opplevd, og sette en stopper for den gunstige klimabalansen vår sivilisasjon er avhengig av. I de siste 150 år, i et akselererende vanvidd, har vi fjernet stadig større mengder karbon fra jorden - hovedsakelig i form av kull og olje - og forbrent det på måter som hvert døgn slipper 70 millioner tonn CO2 ut i jordens atmosfære. Bare i de siste få månedene har nye studier vist at isen på Nordpolen - som hjelper planeten å kjøle seg ned - smelter nesten tre ganger så fort som den mest pessimistiske datamodell forutså. Hvis vi ikke gjør noe, kan sommerisen være helt borte om bare 35 år.

Gå sammen.

21. september 1987 sa president Ronald Reagan følgende: "Vi er så opptatt av øyeblikkets motsetninger at vi ofte glemmer hvor mye som forener alle medlemmer av menneskeheten. Kanskje trenger vi en ytre, universell trussel for å se dette fellesskapet? Jeg tenker av og til på hvor raskt forskjellene mellom oss ville forsvinne dersom vi ble truet av noe utenfor vår verden."Vi står nå alle sammen ansikt til ansikt med en universell trussel. Selv om den ikke kommer fra noe utenfor verden, er den likevel kosmisk i størrelse. Denne trusselen gjør at vi, for å si som Reagan, må gå sammen og se hva vi har felles.

Hva vil jeg gjøre?

I dag ber Live Earth-konserten på alle syv kontinenter menneskene om å begynne en treårig kampanje slik at alle på planeten vår kan få vite hvordan vi kan løse klimakrisen for å unngå en katastrofe. Enkelt-mennesker må være en del av løsningen. Med ordene til Buckminster Fuller: "Hvis denne planetens og menneskehetens skjebne var avhengig av hvordan jeg er og hva jeg gjør, hvordan ville jeg være? Hva ville jeg gjøre?"Live Earth tilbyr et svar på dette spørsmålet ved å be alle som besøker eller lytter til konsertene om å signere et personlig løfte om å ta konkrete skritt for å slåss mot klimaendringene (flere detaljer om løftet er tilgjengelig på algore.com). Men individuelle handlinger må også forme og presse frem myndighetenes handlinger. Her har amerikanere et spesielt ansvar. Gjennom det meste av vår korte historie har USA og det amerikanske folk bidratt med moralsk lederskap for verden. Igjen må amerikanere nå komme sammen og påvirke vår regjering til å ta på seg denne globale utfordringen. Amerikansk lederskap er en forutsetning for å lykkes.

Kutte 90 prosent.

Med dette målet for øye bør vi kreve at USA i løpet av de neste to årene støtter en internasjonal avtale som kutter forurensning som skaper global oppvarming med 90 prosent i industrilandene og med mer enn halvparten på verdensbasis, tidsnok til at den neste generasjonen kan arve en sunn jord. Jeg er stolt av min rolle i Clinton-administrasjonen da vi forhandlet frem Kyoto-avtalen. Men jeg tror at denne avtalen er blitt så demonisert i USA at den antagelig ikke kan bli ratifisert her - mye på samme måte som Carter-administrasjonen ble forhindret fra å få ratifisert avtalen om økt begrensning av strategiske våpen i 1979. Derfor må vår neste president, på samme måte som president Reagan skiftet navn på og modifiserte SALT-avtalen (kalte den START), etter å ha sett verdien av den for sent, øyeblikkelig fokusere på raskt å bli ferdig med en ny og tøffere klimaendringspakt. Vi bør ha som mål å ha laget en global avtale mot slutten av 2009 - og ikke vente til 2012, som planlagt. Klimakrisen gir oss muligheten til å erfare hva få generasjoner i historien har hatt privilegiet å oppleve: Et oppdrag som det må en generasjon til for å løse, et absolutt nødvendig moralsk formål, en felles sak, og spenningen ved å bli tvunget av omstendighetene til å legge til side småligheter og konflikter i politikken og ta imot en virkelig stor moralsk og åndelig utfordring.