Hva skal barnet hete?
Statistisk sentralbyrå har spurt nordmenn om deres tanker rundt navnevalg. På spørsmål om hvilket etternavn det er best å gi barna, svarer hele 72 prosent at det er best å velge farens etternavn.
Tre av ti nordmenn velger bare farens navn, mens fire av ti vil gi barna begge foreldrenes navn med farens til sist. Kun en prosent mener at bare mors navn bør brukes.
Vil ha like navn
Norske kvinner og menn er med andre ord svært samstemte i synet på hvilket av foreldrenes etternavn barnet bør få. Størstedelen foretrekker farens etternavn, enten alene eller sammen med morens som mellomnavn.
Det er også svært få som ønsker at barn i samme familie skal ha ulike etternavn.
Kvinner og menn er imidlertid uenige om bruken av mors navn som mellomnavn. Nesten dobbelt så mange menn som kvinner synes det er best at kun farens navn føres videre til barna, mens størstedelen av kvinnene satser på morens navn som mellomnavn.
Liten endring
Det var først i 1979 at kvinner og menn ble likestilt ved valg av etternavn. Tidligere overtok kvinner automatisk mannens etternavn og barna fikk dermed også dette.
Likevel velger så mange som åtte av ti norske kvinner mannens etternavn når de gifter seg, viser undersøkelsn.
Tradisjonelt i sør
Det er imidlertid store regionale forskjeller i hvordan en ser på navnevalget.
Rogalendinger og personer fra Agderfylkene er mest innstilt på å gi barn kun farens etternavn. Nesten halvparten av de spurte i disse fylkene mener dette. I Oslo og Akershus er det derimot bare to av ti kvinner som vil at barnet skal ha bare farens etternavn.
I Oslo er det viktigere å gi barnet et litt uvanlig navn, fremfor å følge tradisjonene.
Undersøkelsen tyder også på at jo høyere utdannelse en har, jo viktigere blir det å beholde etternavnene til begge foreldrene. Spesielt er det høyt utdannede kvinner som synes det er viktig å bruke begge etternavnene.
