Hun ser ingen grunn til at de som setter ut viltkameraer i skogen, ikke skal merke dem med eierens navn og hvorfor de er hengt opp.

Som A-magasinet skrev i går, blir gauper, rådyr, elger, jerver og grevlinger i økende grad overvåket av automatiske viltkameraer i norske skoger. Men i takt med økt utbredelse av kameraene øker også sannsynligheten for å få mennesker foran linsene.

Fritt frem

Ifølge regelverket må man ikke søke om lov til å sette ut kameraer i skogen så lenge hensikten er å overvåke dyr – og ikke mennesker. Kameraene bør da ikke settes opp der mange folk oppholder seg.

De færreste kameraene er merket. De er satt opp av grunneiere og jegere og overvåker bestander av elg og rådyr.

Gaupeforskere, som har satt opp mange kameraer rundt Østmarka, har merket alle med navn og formål. Noen steder har de også satt opp skilt for å informere om overvåkingen, og på et nettsted kan man se hvor de utplassert.

Forsøk i Nordmarka

Færre har hatt mulighet til å vite at det har vært satt ut slike viltkameraer også i Nordmarka, der grunneier Carl Otto Løvenskiold har testet kameraene for å overvåke viltbestanden.

- Et fantastisk verktøy, sier Per-Einar Eriksen hos Løvenskiold.

Han forteller at det godt kan hende de kommer til å bruke dem mer permanent.

I forsøket var ikke området overvåkingen fant sted, merket, men på selve kameraet fant man ut hvem som eide dem. Eriksen bedyrer at kameraene var satt opp der turgåere normalt ikke går, men innrømmer at en turgåer ufrivillig ble linselus mens forsøket pågikk.

Lokalt regelverk. Venstre, det partiet på Stortinget som er mest skeptisk til kameraovervåking, etterlyser bedre merking og lokale regler om bruken.

- Jeg mener med fordel at kommunene bør bestemme hvordan de skal forholde seg til dette temaet. Bystyret i Oslo ville vel da sagt at det meste av Oslomarka er turområde, og at all kamerabruk her bør merkes, sier hun.

I Oslos skoger der mange mennesker går, mener hun det ville være logisk at utplasserte kameraer var merket av på et kart på nettet, slik gaupeforskerne har gjort. Et tilsvarende krav i en typisk utmarkskommune tror hun vil bli betraktet som svært byråkratisk.

solveig.ruud@aftenposten.no