Verdens sikreste merkemetoder

Førsteamanuensis og ulveforsker ved Høgskolen i Hedmark, Petter Wabakken, sier merking skjer fordi Stortinget har satt strenge krav til hva vi skal ha, og ikke skal ha, av rovdyr i Norge.- Mer presis, detaljert og avgrenset forvaltning skaper et større behov for kunnskap. I Norge er det bestemt at vi skal ha presisjonsforvaltning på et høyt nivå. Kunnskap om dyrene og bevegelsesmønster får vi gjennom merking. Vil man ikke ha kunnskap om rovdyrene, og ikke vite noe om for eksempel arealbruket til ulven, så er det greit. Da kan vi slutte med merking.- Er det ingen risiko forbundet med merking av dyr i Norge?- Merking er ikke risikofritt, men den må settes opp mot ønsket om å skaffe seg kunnskap om disse dyrene. Vi har ikke hatt ulvedødsfall under bedøvelse i Norge. I Norge døde en bjørn i 1992. Vi har utviklet de sikreste metoder for merkingen for ulv og bjørn i verden, sier Wabakken.Han savner proposisjoner i debatten.- Det er veldig positivt at Skillebæk og andre er opptatt av dyreetikk, men et dyr er et dyr. Derfor reagerer jeg på at det skilles mellom dyrene. Hva med øremerking av sau? Eller harer som dør av stress etter å ha løpt i timevis under harejakt, ser noen på indremedisinen der? Jeg hører ingen som er bekymret for det og vil gjerne se forskning som viser at sau og hare lider mindre av øremerking de får, enn den vi setter på ulvene, sier ulveforskeren.