Vet hvor tyvegodset er - får ikke politihjelp

Martin Grøttland (24) får oppdateringer hver gang tyvene kommer seg lengre og lengre inn i hans egen Mac. Det kan han fordi han hadde installert et sporingsprogram i maskinen. Det forteller nøyaktig hvor Mac-en befinner seg og hva hva tyvene foretar seg av operasjoner på Mac-en.

- Jeg føler meg hjelpeløs. De sitter på så mye informasjon om meg at jeg tenker at ID-tyveri kan være neste steg. Det er ingen god følelse, sier den 24 år gamle jusstudenten.

Innbrudd 17. mai

Mens han var ute og feiret nasjonaldagen sammen med Knut Andenæs (22) og Christian Finnanger (27), kamerater han bor i kollektiv sammen med, tok én eller flere personer seg inn i leiligheten deres på Ekeberg gjennom et kjellervindu.

«Politiet blir stilt overfor en kapasitetsutfordring etter hvert som denne teknologien kommer for fullt» Rune Fløisbonn, Kripos

Verdier for 40.000 kroner ble stjålet, deriblant Mac-er og PC-er. Saken ble politianmeldt dagen etterpå. Ved hjelp av et sporingsprogram på Grøttlands Mac, vet kameratene nå hvor denne Mac-en, og sannsynligvis mye av det andre tyvegodset, befinner seg.

Selv om de har gitt denne informasjonen til politiet, har de ikke fått tilbake sine eiendeler.

- Politiet sier at de ikke kan gjøre noe på grunn av ressursmangel. Men jeg skjønner ikke at det kan kreve så mye ressurser når vi vet nøyaktig hvor tyvegodset er, sier Grøttland.

Ifølge anvisningene fra sporingsprogrammet er tyvegodset bare noen få hundre meter unna der kameratene bor.

Dilemma

Sporingsteknologi gjennom GPS og satellitt blir stadig mer vanlig i elektronisk utstyr som datamaskiner, mobiltelefoner, men også i båter, biler og anleggsmaskiner. Teknologien gjør at forbrukeren lett kan spore opp gjenstandene når de blir stjålet, for så å gå til politiet og si hvor det befinner seg.

Teknologien er kommet for å bli, og politiet innrømmer at det er en utfordring.

- Jeg har ingen problemer med å skjønne frustrasjonen til disse guttene. Det sier litt om dilemmaene, og at det nok er mange som blir frustrert i tiden fremover, sier politidirektør Ingelin Killengreen.

Hun mener det er positivt at nye sporingssystemer kan gjøre det mulig å finne igjen stjålne ting. Samtidig påpeker hun:

- Politiet kan ikke bare hente ut tyvegodset selv om man vet hvor det er. Det kreves en etterforskning og bevisførsel, og det er vi ikke i stand til å prioritere i alle disse sakene, sier hun.

Med en utbredelse av sporingssystemer i alt fra biler til iPhones, mener Killengreen at forventningene til politiet kan bli for store.

- Vi har ikke kapasitet til å finne alt som kan spores, sier Killengreen.

Bilder

Flere ganger etter innbruddet var Martin Grøttland i kontakt med politiet. Beskjeden han fikk, var at saken ble lagt bort i påvente av nye bevis. Sporingsprogrammet i Macen er satt opp slik at det innebygde kameraet automatisk tar bilder av den som bruker maskinen.

- Jeg mottok et bilde på e-post fra programmet. Bildet viser en kvinne foran skjermen, sier han.

Kameraten Knut Andenæs mener til og med han har sett kvinnen som er avbildet på bussen.

- Men jeg gikk ikke akkurat bort og snakket til henne, sier han.

De tre studentene har vært inne på tanken om å ringe på i huset hvor sporingssystemet angir at tyvegodset er. Men de kommer ikke til å gjøre det.

- Vi føler oss litt maktesløse fordi politiet ikke vil gjøre noe, men vi er blitt enige om ikke å oppsøke dem selv. Det er for risikabelt, og dessuten er det politiets jobb, sier Grøttland.

Utfordring

Rune Fløisbonn, leder i datakrimavdelingen i Kripos, mener at politiet blir stilt overfor en kapasitetsutfordring etter hvert som denne teknologien kommer for fullt.

- Det er en rask teknologisk utvikling som gjør at denne type sporingsteknologi blir inkludert i all slags elektronisk utstyr i fremtiden. Vi har bare sett starten, sier han.

- Det trengs en kompetanseutvikling og bevisstgjøring i politidistriktene for å kunne bruke teknologien mer aktivt. Med en klar lovregulering og håndtering av denne teknologien kan man utnytte den godt, sier Fløisbonn.

- Jakter på en adresse

Anmeldelsen etter innbruddet i studentkollektivet ble levert 18. mai på Grønland politistasjon. Det bekrefter politiinspektør Egil Jørgen Brekke.

- Etter anmeldelsen fikk vi en ny henvendelse ti dager senere om at fornærmede hadde mottatt informasjon fra et slikt sporingsprogram, og vi mottok en e-post med en IP-adresse fra firmaet som har sporingsprogrammet, sier han.

Det er denne IP-adressen som kan lede til riktig gateadresse for tyvegodset. Nå har politiet, ifølge Brekke, tatt kontakt med nettselskapet for å få vite hvilken adresse denne IP-adressen er registrert på.

- Det som er tungvint i disse sakene, er hvilken informasjon vi kan hente inn. Vi må ha en adresse, og der står denne konkrete saken. Får vi en husadresse, og den lett lar seg identifisere, må vi igjen ta en prioritering om vi skal gjøre noe med denne adressen. Når vi får adressen, vil vi etterforske saken videre, sier Brekke.

-Kan begrense tyverier

Flere forsikringsselskaper tilbyr, og krever i mange tilfeller, at elektroniske sporingssystemer installeres i båter eller biler.

- Teknologien, brukt på den måten det er tenkt, kan absolutt være med på å begrense tyverier, sier Jan Olav Nilssen, ansvarlig for skadeforebyggende virksomhet i forsikringsselskapet If.

95 prosent av installerte systemer står i båter og biler.

- Det at vi kan gjenfinne objektene, er veldig bra, og vi har god statistikk på dem som har utstyret, sier Nilssen.

Også Gjensidige tilbyr elektroniske sporingssystemer i båter og biler. For båter, biler og særlig kostbare og attraktive ting over en viss verdi er det et krav.

Tore Paulsen, direktør i selskapet Guard Systems, har levert sporingstjenester i mange år.

- Utviklingen kommer til å fortsette. Biler, båter, TV, stereo og datamaskiner vil ha denne teknologien, og det blir stadig billigere for forbrukeren, sier han.