Butikkutsalgetpå Mølla Miljøverksted i Bærum forteller konsumentsamfunnets enkle historie. Her er det smekkfullt av mer enn brukbare gjenstander, serviser, glass, kunst, antikviteter, juggel, radioapparater, datautstyr sykler, ski, møbler. Alt kommer fra Isi Gjenvinningssentral på Skui, og alt - absolutt alt - skulle kastes.- Vi har til og med fått inn uåpnede julegaver, forteller de ansatte. Amir Kadri og Nghia Trong Huynh, to av ungdommene som er engasjert i arbeidet med å sette i stand og klargjøre de overflødige restene fra forbrukssamfunnet, er oppgitt over bruk og kast-mentaliteten.Terskelen for å kaste fullt brukbare gjenstander blir stadig lavere, bekrefter leder Erling Thoen ved Isi gjenvinningsstasjon.

Globalt forbruk

Men et effektivt gjenvinningssystem i Bærum påvirker ikke de globale forbrukstendensene, som er tema for årets utgave av den årlige State of the World fra Worldwatch Institute i Washington. Den lanseres i USA i dag, og i Norge neste måned. Worldwatch har i rapporten analysert av hva det betyr for klodens miljø og befolkningens tilstand at 1,7 milliarder mennesker nå er en del av den globale konsumentklassen.Ikke overraskende konkluderer organisasjonen med at vestens omseggripende forbruksvaner, det vil si usunne matvaner, forurensende transportsystemer og en krevende livsstil, truer miljøet. Vi blir heller ikke lykkeligere av å henge med på den materielle karusellen.Andelen amerikanere som mener at de er "veldig lykkelig", er en tredjedel, den samme som i 1957. Da var de halvparten så velstående.Forbruket blant verdens velstående elite, hvor Norge rager høyt, for lengst har passert det som trengs for å tilfredsstille behov og drømmer.De 12 prosentene som lever i Nord-Amerika og Vest-Europa står for 60 prosent av verdens forbruk. Den tredjedelen som lever i Sør-Asia og sør for Sahara står bare for 3,2 prosent av forbruket.Overvekt fører årlig til 300 000 dødsfall i USA. I Norge veier en voksen mann gjennomsnittlig ni kilo mer i dag enn i 1961.Ifølge Norsk Monitor, MMIs omfattende verdiundersøkelse blant befolkning, har heller ikke nordmenn blitt lykkeligere i takt med velstandsøkning på 1980- og 90-tallet.- Økt materielt fokus bidrar til at det er vanskeligere å være fornøyd, sier professor Ottar Hellevik som står bak undersøkelsen.

Alternativer

- Dette er den viktigste boken fra Worldwatch i de 15 årene jeg har arbeidet med State of the World, sier Øystein Dahle, leder for organisasjonens styre.Dahles begrunnelse er at boken ikke bare analyserer, men også peker på alternativer til konsumentsamfunnet. - Det er en åpenbart ingen sammenheng mellom økt velstand og trivsel- Vi kan ikke nekte noen økt levestandard, men vi kan hjelpe dem der vi har bommet. De trenger ikke å gå i de samme fellene som vi har. Vi er tingrike, men tidsfattige, sier Dahle.- Økende forbruk har gjort det mulig å innfri basal behovet og skape nye jobber. Men på vei inn i et nytt århundre, ser vi at dette forbruket undergraver de naturlige systemene vi alle er avhengige av, sier Worldwatch-president Chris Flavin.

Bærekraftig vekst

Miljøvernminister Børge Brende har nærkontakt med verdens fattigdomsproblemer gjennom sitt arbeid med å lede FN-komiten som skal følge opp miljøvedtakene i Rio og i Johannesburg. Han er ikke i tvil om at det trengs fortsatt kraftig velstandsvekst på kloden. Men både innhold og fordeling av veksten må endres kraftig.Energiforsker Per Anker-Nilsen ved Handelshøyskolen BI mener at Worldwatch med årets tilstandsrapport peker på et grunnleggende problem ved velstandssamfunnet. - Tilstanden er kanskje ikke så svart-hvitt som Worldwatch tegner den, men diskusjonen om konsumentsamfunnet er viktig. Problemet er at de fleste av oss ikke er villig til å ofre så mye av personlig velferd av hensyn til miljøet og den globale fordelingen, sier Anker-Nilsen.