Vi drikker mer enn noen gang

Lørdag kveld og årlig julebordstradisjon med vennegjengen. Lutefisk. Øl. Akevitt. Akevitt. Og mer akevitt. God stemning. Ukene med julebord er oppvarming til en høytid hvor det drikkes mye i mange hjem. For nordmenn er glad i alkohol. Og vi kjøper stadig mer.

Øker.

I de tre første kvartalene i år ble det omsatt over 250 millioner liter øl, brennevin, rusbrus og vin i Norge. Det er mye mer enn på samme tid i fjor, og mer enn tidligere år. Omsetningen av vin og øl har økt mest, med henholdsvis 4,6 prosent og over 3 prosent fra i fjor, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Vi drikker mer fordi vi stadig får mer kontinentale vaner når det gjelder vindrikking og fordi kvinner drikker mer enn før, ifølge Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Men det er også et økonomisk spørsmål:

–Vi ser en generell økning som også antagelig kan gjenspeiles i velstandsøkningen, sier forsker Sturla Nordlund.

Bare i juli, august og september ble det i Norge omsatt rundt 70 millioner liter øl, nesten tre millioner liter mer enn i samme periode i fjor. Omsetningen av brennevin økte med over seks prosent fra samme kvartal i fjor.

Utvidet skjenketid.

Det er høysesong for halsbrann og sure oppstøt. Julebordene florerer, vi stapper i oss fet mat og skyller ned med alkohol. Dette er tøff kost for magen, og apotekene merker økt besøk fra folk som er plaget av sure oppstøt. Slik annonserer Vitusapotek for medisiner som kan hjelpe nordmenn gjennom julegildet. Antall skjenkesteder hvor nordmenn kan drikke både ett og to glass, fortsetter å øke. Det er over 1000 flere skjenkesteder med kommunal bevilling nå enn for ti år siden. Blant fylkene hvor antall skjenkesteder har økt mye, er Rogaland, Sør-Trøndelag og Buskerud. Nesten alle skjenkestedene i Norge i dag har dessuten tillatelse til å servere brennevin. I 1985 hadde 28 prosent av alle utestedene lov til å servere brennevin. I 2007 hadde 82 prosent slik bevilling.

Da alkoholloven ble endret for nesten ti år siden, var hensikten å gi kommunene mer lokalt selvstyre slik at de i større grad kunne praktisere restriktiv alkoholpolitikk. Men det vil ikke kommunene, viser ferske tall fra SIRUS.

Få kommuner har angitt øvre grensen for antall salgs- og skjenkebevillinger. Enda færre kommuner innskrenker salgs- og skjenketidene. Isteden har 60 prosent utvidet skjenketiden i forhold til lovens normaltid.

–Det har vært en generell liberaliseringstendens i kommunen til nå, og mange har åpnet for mer skjenking utover normaltiden, sier Nordlund.

Dessuten: Brudd på alkoholloven avdekkes ikke. Og når de avdekkes, får de nesten aldri konsekvenser, viser SIRUS-rapporten.

–Skjenkestedene skal egentlig sjekkes tre ganger i året, men jeg tror neppe det følges over alt, sier Nordlund.

Mer vin.

Også Vinmonopolet har jevn stigning i alkoholsalget. De siste ti årene har det vært en årlig økning på tre til fire prosent i drikkevaresalget.

–Finanskrisen merker vi ikke noe til. Folk kjøper like mye som før, like dyrt som før og mer enn før, sier Halvor Bing Lorentzen, kommunikasjonsrådgiver i Vinmonopolet.

Polet mener det skyldes interessen for mat og vin. Færre går kanskje ut på restaurant. Isteden kjøper de vin til middagsselskapene hjemme. Nesten alt brennevinskonsum i Norge stammer fra polet. Smuglingen tok mer eller mindre slutt etter metanolskandalen.

–Salget øker også fordi vi har åpnet mange nye butikker og fordi vi har gjort om til selvbetjening, sier Halvor Bing Lorentzen.

Men finanskrisen kan få betydning for nordmenns alkoholkonsum neste år.

–Sist det var krise på slutten av 80-tallet, tok det litt tid før vi merket det på salget. Vi regner derfor med at salget vil flate ut neste år, sier Bing Lorentzen.

Flere blir alkoholforgiftet

Flere enn før drikker dessuten så mye at de blir forgiftet. De siste fem årene har

Oslo legevakt registrert en tredobling i antall alkohol-forgiftninger.

Nå skal et nytt forskningsprosjekt ved akuttmottaket på Ullevål universitetssykehus kartlegge hvor mange skader som er rusrelaterte.

Prosjektet er et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, Ullevål universitetssykehus og Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) etter initiativ fra Sosial- og helsedirektoratet.