Vil endre egen fødselspolitikk

Les også

Norske kvinner føder ikke mange nok barn

Norske kvinner føder færre barn og er stadig eldre når de blir gravide første gang. Bekymringsfullt, mener flere eksperter.

Seksbarnsmor og første nestleder i Stortingets Helse- og omsorgskomité, Kjersti Toppe (Sp), er kritisk til dagens støtteordninger i forbindelse med fødsel, som hun mener er med på å oppmuntre til ikke å få barn før man er veletablert.

- Slik det fungerer i praksis kan du enten vinne gullkortet eller tape alt, sier Toppe.

Hun viser til at de som er yrkesaktive og har opparbeidet seg rett til foreldrepenger, får opptil tolv ganger mer enn de som må ta til takke med engangsstønad.

- Jeg har selv opplevd det på kroppen da vi fikk barn nummer fem og jeg kun fikk utbetalt engangsstønad. Jeg har aldri følt meg så fattig, og jeg unner ingen å være i en slik situasjon, sier Toppe.

Hun er kritisk til at engangsstønaden ikke gjenspeiler forsørgerbyrden, ei heller blir årlig regulert.

- Engangsstønaden bør tredobles

Toppe tar til ordet for at engangsstønaden i første omgang bør tredobles for å gjøre den økonomiske hverdagen enklere for studenter og andre unge småbarnsmødre som ikke har etablert seg i arbeidslivet.

- Dagens støtteordninger skaper for store økonomiske skiller, og jeg er sånn sett helt på linje med tidligere statsminister Kåre Willoch som lenge har pekt på at ordningen har en usosial profil og er med på å skape økte klasseforskjeller, sier Toppe.

Urettferdig

Toppe legger heller ikke skjul på hun som stortingsrepresentant får foreldrepenger for lønn utover de 6 G folketrygden maksimalt dekker.

- Da kan man for alvor snakke om et urettferdig system, sier Toppe.

Men hvorfor er det da slik, du er jo selv medlem av et regjeringsparti?

- Dette handler om politikk, og jeg tror at økt foreldrepermisjon har blitt prioritert på bekostning av en økning av engangsstønaden. Samtidig har man muligens vært redd for å avvike den såkalte arbeidslinja i velferdspolitikken, uten at jeg helt kan se at bedre og mer rettferdige velferdsordninger knyttet til fødsel skulle svekke denne, sier Toppe.

Medisinsk ugunstig

Som lege er Toppe også opptatt av det medisinske aspektet, og det paradoksale i at vi har et velferdssystem som premierer fødsler i en medisinsk mindre gunstig alder.

- Vi burde snarere oppmuntre til at norske kvinner fikk barn tidligere, sier Toppe.

Foreslår nye tiltak for å få fødetallet opp

Bedre ordninger for studenter, flere gratis forsøk på assistert befruktning og kortere adopsjonskø. Dét er Anniken Huitfeldts (Ap) forslag til hvordan vi kan få norske kvinner til å føde flere barn.

Anniken Huitfeldt mener det må være mulig å stå i køen for assistert befruktning og adopsjonskø samtidig.

- Da jeg var ung fikk jeg hele tiden budskapet fra moren min: "få barn sent". Jeg kommer ikke til å bringe det budskapet videre, sier leder i Aps kvinnenettverk, Anniken Huitfeldt.

Selv har Ap-politikeren og kulturministeren tre barn, som hun fikk da hun var 31, 33 og 35 år.

Hun mener det er urovekkende at fødselstallene som i lang stund har pekt oppover, nå har begynt å synke igjen.

- Det kan se ut som vi har hentet ut den effekten vi kan av de gode permisjonsordningene og full barnehagedekning. Jeg tror det må nye tiltak til for å få kvinner til å føde tidligere og flere barn, sier Huitfeldt.

Bedre studentordninger

Hun mener permisjonsreglene for studenter er for rigide. I dag har studenter rett til like mange ukers fødselspermisjon som arbeidende, og de får permisjonsbeløpet beregnet ut fra stipend og lån. Men ifølge Huitfeldt kan det være vanskelig dersom man får barn på "feil" tid i studentåret.

- Det må bli mer fleksibelt, slik at det ikke spiller noen rolle når du får barn i løpet av et studieår. I tillegg mener jeg studentbarnehagene bør ha mer fleksibel åpningstid.

Flere gratis prøverørsforsøk

Huitfeldt mener også det bør gis flere gratis forsøk på assistert befruktning enn det gjøres i dag. På det offentliges regning kan man få 3 prøverørsforsøk i dag.

- Jeg mener dette bør avgjøres medisinsk ut fra vurdering om det kan lykkes, ikke av grenser for alder eller antall forsøk. Vi bør også åpne for eggdonasjon. Det kan hjelpe mange.

Det er befolkningen i den rike verden som er det største problemet. Våre barn er mye farligere for klimaet enn fattige barn fordi vi bruker ti ganger så mye ressurser og genererer mye mer forurensning. Professor og klimaforsker Jørgen Randers.

I tillegg tar hun til orde for at det må være mulig å stå i køen for assistert befruktning og adopsjonskø samtidig. Det er ikke mulig i dag.

- Adopsjonskøen er lang, mange venter opptil 5–6 år. Hvis man ikke kan stå i denne køen før etter man er ferdig med forsøk i assistert befruktning kan det gå svært lang tid, og for noen så lang at de ikke får muligheten.

Huitfeldt mener også at adopsjonskøene må ned, og tar til orde for at godkjenningen av adoptivforeldre kan overføres fra det kommunale barnevernet til det statlige.

Glad for nedgang i antall fødsler

En som er totalt uenig med politikerens mål om flere barn er professor og klimaforsker Jørgen Randers.

Han mener vi av klimahensyn bør redusere befolkningen maksimalt.

- Det er befolkningen i den rike verden som er det største problemet. Våre barn er mye farligere for klimaet enn fattige barn fordi vi bruker ti ganger så mye ressurser og genererer mye mer forurensning, sier Randers.

Han har sett med bekymring på at de norske fødetallene har økt i flere år, og er lettet over at de nå har gått litt tilbake igjen.

I Europa er de heldigvis enda lavere enn i Norge, og de ligger gjennomsnittlige på 1,3. Det er bra. Heldigvis begynner stadig flere kvinner å velge jobb fremfor barn, sier Randers.

Han har nylig gitt ut en bok hvor hovedbudskapet er at menneskene kommer til å reagere for sent på klimautfordringene.

- Vi vil høyst sannsynlig få temperaturstigning allerede i slutten av dette århundret. Trolig får vi ikke på plass en løsning raskt nok, og da vil våre barnebarn tvinges til å leve i en mye verre verden enn de hadde behøvd om vi hadde gjort noe.