• Faksimile fra A-magasinets sak om muntlig eksamen i går.

Vil endre reglene - om to år

De geografiske forskjellene i hvordan muntlig eksamen praktiseres er for store, vedgår kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV).

Halvorsen vil også se på det høye karaktersnittet når hun vurderer nytt regelverk.

- Her er det behov for opprydning, sier Halvorsen etter å ha lest Aftenposten og A-magasinets reportasjer om hvordan muntlig eksamen gjennomføres i ungdomsskolen i dag.

Les også

Krever opprydning i eksamenskaos

- Elevene kan oppfatte dette som blodig urettferdig, mener sentrale skolepolitikere.

 

- Med dagens system er det fare for at elevenes bakgrunn og foreldrenes ressurser kan ha avgjørende betydning for elevenes resultater.

Kunnskapsministeren vil nå vurdere å innføre felles nasjonale retningslinjer - i stedet for at hver kommune og hvert fylke skal lage hver sine.

Dette er noe lederen av Stortingets utdanningskomité Marianne Aasen (Ap) har tatt til orde for. Men Halvorsen forklarer at det tidligst kan komme nye regler om to år.

Årsaken er at elevene må vite hvilket eksamensregelverk som gjelder ved skoleårets start.

- Vi klarer ikke å forandre regelverket allerede til høstens skolestart. To år er det raskeste vi kan få til, sier Halvorsen.

- Så tiendeklassingene må leve med disse urettferdige forskjellene i ett år til?

- Det vi kan gjøre klart allerede, er elevene må bruke tid på å bevise at det er deres eget produkt de legger frem, sier Halvorsen.

Utdanningsdirektoratet har til Aftenposten uttalt at de forberedte presentasjonene elevene holder foredrag om under eksamen ikke skal telle med når karakteren settes. Men praksis viser at disse teller mange steder. Blant annet i Oslo, som A-magasinets reportasje har vist.

- Jeg er overrasket over at en så stor organisasjon som Oslo kommune praktiserer eksamen på den måten, sier Halvorsen.

Vanskelig å kommentere

Aftenposten har også fortalt at norske 10.-klassinger får langt bedre karakterer til muntlig eksamen enn de har i standpunktkarakter. I fagene norsk og RLE (religion, livssyn og etikk) er snittkarakteren på muntlig eksamen for norske jenter på 4,7. Det viser fjorårets karakterstatistikk fra Statistisk sentralbyrå.

- Når snittet er så høyt, gir muntlig eksamen da et dekkende bilde av hva elevene kan?

- Jeg synes det er vanskelig å kommentere direkte på det. Men det hører også med i diskusjonen av hvordan vi gjennomfører muntlig eksamen, og hva som er rimelig karaktersetting, sier Halvorsen.

Avdelingsdirektør Siw Hilde Lindstrøm i Utdanningsdirektoratet har tidligere sagt til Aftenposten.no at tendensen til at elevene får bedre karakterer ved muntlig eksamen enn de får i standpunktkarakter og skriftlig eksamen har vart en stund. Lindstrøm vet ikke årsaken, men antyder at sensorordningen kan forklare noe.

Dette fordi den ene sensoren til muntlig er elevenes faglærer, som dermed kjenner elevene sine godt.

Les også:

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Dette er saken

Muntlig eksamen i 10. klasse organiseres på ulike måter i ulike kommuner.

Flere steder skal elevene lage en presentasjon hjemme som utgjør første del av eksamen.

Dermed kan foreldrene hjelpe dem, og i noen tilfeller lage hele presentasjonen.

Utdanningsdirektoratet mener presentasjonen ikke er en del av eksamen, men ordningen praktiseres ikke slik på skolene.

Siste nytt