Vil ha mastergrad for lærere for å lokke flinke elever til læreryrket

Onsdag skrev Aftenposten.no om at nesten hver fjerde søker til lærerutdanningen er ikke kvalifisert til å komme inn på studiet. Mer enn 40 prosent av dem som søker seg til grunnskolelærer for 1. til 7. trinn har ikke oppfylt kravene som stilles for å komme inn på studiet.

For å bli lærer kreves det minimum karakteren 3 i norsk og matematikk, og 35 skolepoeng.

Politikerne reagerer, og ønsker alle å gjøre lærerutdanningen mer attraktiv for de flinkeste studentene. Svært mange av dem med gode karakterer fra videregående, søker seg til prestisjestudier som medisin og jus, hvor det er høyt karaktersnitt for å komme inn og ikke nødvendig å sette en nedre grense for hvem som får komme inn på studiet.

- Fortjener bedre lønn

- For å rekruttere flere flinke og kvalifiserte unge må statusen på læreryrket heves. Det er et veldig krevende yrke, sier Borghild Tenden, stortingsrepresentant for Venstre og selv tidligere lærer.

- Burde lærerne få høyere lønn?

- Det er det partene selv som bestemmer, men jeg mener at lærerne fortjener å tjene bedre, sier Tenden.

Hun forteller at Venstre har fremmet flere forslag i Stortinget for å gjøre lærerutdanningen bedre og læreryrket mer attraktivt, blant dem å gjøre dagens fireårige grunnskolelærerutdanning til en femårig mastergrad.

- Læreren vil drive med fag, fag, fag. Og det er faglig sterke lærere som gjør at elevene mestrer og trives, sier Tenden.

Stortingsrepresentant for KrF, Geir Jørgen Bekkevold, ønsker at politikerne og andre skal bli flinkere til å "framsnakke" læreryrket for å bidra til at det blir mer attraktivt.

- Vi trenger et helhetlig løft for hele læreryrket. Det er et av de viktigste yrkene i samfunnet, og det er alvorlig dersom det har blitt et ikke-populært fag blant unge, sier han.

Vil øke kravene mer

Også Fremskrittspartiet ønsker seg en femårig mastergrad for lærerne.

- Det er mange ting man kan gjøre for å få flere dyktige ungdommer til å velge læreryrket, men til syvende og sist gjelder det å gjøre yrket mer attraktivt. Det kan vi blant annet gjøre med å gjøre studiet om til en mastergrad, sier representant i Utdanningskomiteen på Stortinget, Jon Georg Dale. Han vikarierer for Mette Hanekamhaug.

Dale viser til at norske studenter i større grad enn tidligere tar lengre utdannelser og at det vil øke søkingen til studiet om man får en mastergrad med seg.

- I tillegg trengs det mer penger og bedre lønnsvilkår for lærerne. Norge trenger gode pedagoger, og da er vi nødt til å lære av Finland, som har klart å snu trenden. Der er læreryrket nå det femte mest populære blant landets 15-åringer.

- På kort sikt bør vi heve karaktersnittet for å komme inn på studiet fra 3,5 til 4 i viktige fag som matte, norsk og engelsk, for å vise blivende studenter at yrket er viktig, sier Dale.

- Må snakke læreryrket opp

SVs Aksel Hagen og Arbeiderpartiets Hadia Tajik ønsker også begge å øke læreryrkets omdømme.

- For å få flere flinke unge til læreryrket må vi heve lønnen, statusen og omdømmet til læreryrket, sier Hagen.

- Det viktigste vi alle kan gjøre, er å snakke læreryrket opp, ikke ned. Vi må anerkjenne den utrolig viktige jobben lærerne gjør, sier Tajik.

Tajik er også opptatt av å bedre lærernes arbeidsforhold for å trekke flere til yrket. Hun ønsker at politikerne skal samarbeide med lærerne og deres organisasjoner for å fjerne det hun kaller tidstyvene i klasserommet.

- Lærerne må få mer tid til undervisning og slippe å bruke så mye tid på å flytte papir, sier hun.

- I tillegg må lærerne få gode utviklingsmuligheter gjennom et bra etter- og videreutdanningsopplegg, og det må fastsettes en norm for hvor mange elever det skal være per lærer på én skole.

Vil vente med master

Tajik er positiv til en masterutdanning for lærere, men vil vente.

- Kvaliteten på dagens lærerutdanninger må heves ytterligere før man bygger den ut til en mastergrad. Nå må vi sikre god kvalitet på studiet, godt kvalifiserte søkere og å hindre at de nyutdannede lærerne får praksissjokk. Jeg tror ikke det er en mastergrad som vil trekke flere kvalifiserte søkere til lærerutdanningen, sier hun.

Aksel Hagen ønsker også gjerne en mastergrad for lærere, men mener man må gå trinnvis frem med dette.

- Først må vi gjøre den fireårige utdannelsen god og øke søkertallet til denne, så kan vi sette av penger og bygge studiene ut til en femårig mastergrad, sier han.

- Må bli lettere å forbedre karakterer

Hagen har også flere andre forslag til hvordan man kan få flere flinke og kvalifiserte unge til å søke seg til læreryrket.

- En ting fylkeskommunene bør gjøre, er å gjøre det lettere å forbedre karakteren på vitnemålet fra videregående. Det er flere private tilbydere av dette i storbyene våre, men det trengs offensive tilbud over hele landet fra fylkeskommunene selv. I tillegg må vi satse mer på voksne mennesker, på 30 pluss, som går i andre yrker og ønsker å utdanne seg videre. Det forutsetter at vi må gjøre utdanningene mer fleksible, slik at de kan tas uten at folk må flytte på seg. Å få mange av disse inn som lærere ville gi oss godt kvalifiserte og faglig dyktige lærere over hele landet, sier Hagen.