Få i Norge vet så mye om karakterer som Leif Kristensen, studieinspektør ved Valler videregående skole i Bærum. I 30 år har han tatt imot elever fra ungdomsskolene i Bærum. Han kan raskt forutsi hvilke som vil falle en halv karakter, en hel karakter – eller enda mer – i løpet av Vg1.
– Det er naturlig at karakterene faller når elevene begynner på videregående. Men det er et mye større problem at karakterene ikke forteller det samme ved de forskjellige skolene. En 4’er må være like mye verdt uansett – både på ungdomsskolene og på videregående.
– Spesielt alvorlig er det at karakterpraksisen varierer. Ved de videregående skolene har skolen en domsfunksjon, karakterene avgjør hvilke studiesteder elevene kan velge.
Kjennetegn.
Kristensens observasjoner – og hans to store nasjonale studier av karaktersetting på 90-tallet – vinner nå gjenklang i «Prosjekt bedre vurderingspraksis»: 77 skoler fra hele landet har i to år testet ut kjennetegn blant annet i norsk og matematikk. Nå foreslår Utdanningsdirektoratet å innføre veiledende nasjonale kjennetegn på alle trinn.
For å sikre at skolene og skoleeierne har samme forståelse hvordan vurderingen underveis og til slutt skal skje, anbefaler Utdanningsdirektoratet at det settes i gang en fireårig satsning. Her skal lærere og skoleeiere få tilbud om økt kompetanse i vurdering, og oppfølging i arbeidet med å bruke faglige kjennetegn.
I en undersøkelse knyttet til prosjektet fant Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo at:
- 68 prosent av lærerne er uenige i at sammenligning av elever skal ligge til grunn.
- 6 av 10 lærere mener at innsats og aktivitet bør telle med i den faglige vurderingen.
- 60 prosent er uenige i at hvis en elev viser stor interesse for faget, er det et kjennetegn på høy måloppnåelse.
– Hvis dette gjenspeiler lærernes praksis, tyder det på behov for en klargjøring slik at vurderingen er mer i tråd med gjeldende lovverk, skriver ILS-forskerne. De foreslår at det utarbeides nasjonale vurderingskriterier, og mer forskning om lærernes grunnlag for standpunktvurdering.
Krevende.
Det er nettopp den faglige forankringen som engasjerer nestoren ved Valler:
– Vi trenger en bedre beskrivelse av karakterene. Lærerne vurderer slik de selv lærte å vurdere, og lærerkollegiet ved hver skole utvikler en lukket vurderingskultur. Alle faglærere må ha tilknytning til et faglig miljø slik at lærerne har en felles karakterstandard.
– Debatten om veiledningsvurdering og sluttvurdering er krevende. Veiledningsvurderingen, som skal få elevene til å strekke seg ut fra egne forutsetninger, er viktig. Men vi må stille andre krav til kvaliteten på sluttvurderingen – standpunktkarakterene, sier Leif Kristensen.
Vg2-elevene Richard Wangsmo (t.v.), Erik Gustavsen, Christian Gulliksen og Mattis Grimstad ved Valler videregående skole i Bærum er innstilt å gjøre sitt beste på engelskeksamen. De satser på at karakteren blir rettferdig under studieinspektør Leif Kristensens regime.
