Hvor var justisminister Knut Storberget da en av hans lovsaker ble omgjort på en femøring? Og hvorfor ville han ikke ta farskapet for blasfemisaken etter å ha blitt utpekt av Sp-leder Liv Signe Navarsete som opphavet til den? Og hvor sterk var egentlig Sps rolle i arbeidet med den?
–Justisministeren har utformet det kompromisset, sa Navarsete da Lars Sponheim tok opp blasfemisaken i Stortingets muntlige spørretime i går.
Var dette et forsøk fra Navarsete på å fraskrive seg ansvaret for Sps medvirkning i saken, så ville Storberget ikke ta opp den hansken da han ble konfrontert med dette på gangen etterpå.
–Hvordan vil du karakterisere denne prosessen?
–Jeg vil ikke gi vurderinger av det som har skjedd, sa Storberget.
–Navarsete sier at dette var ditt forslag?
–Jeg vil ikke gi meg inn på de vurderingene, sa Storberget.
Det lengste han gikk, var å innrømme at «dette har det vært diskusjon om». At Storberget ikke tok det tyngre, skyldtes trolig at det som nå ligger på bordet – en fullstendig opphevelse av blasfemiparagrafen – var Aps primære standpunkt hele tiden. Og nå blir den fjernet. Bare KrF kommer til å stemme i mot i Stortinget, etter at også Høyre og Venstre nå åpner for å fjerne den helt. Saken ble behandlet på partienes gruppemøter. Tidligere har de villet beholde blasfemiparagrafen.
–Vi løser ikke noe problem ved å ta den bort, sier KrF-leder Dagfinn Høybråten.
–Knut Storberget har meldt seg fullstendig ut. Det har jo vært hans ansvar, og han må sørge for å skrive et brev til Stortinget hvor han sier at forslaget ikke gjelder lenger, sier Høyre-leder Erna Solberg.
Selv ikke garvede politikere på Løvebakken kan huske at det har vært noen parallell til denne saken.
Knut Storberget
