I 1982 skrev en sakkyndig psykolog at terrorsiktede Anders Behring Breivik ble utsatt for omsorgssvikt, og at gutten burde bli tatt ut av sitt hjem.

Den da fire år gamle gutten bodde på dette tidspunktet med moren.

- Hvorfor ble dette skrevet?

- Rapportene ble skrevet i forbindelse med at barnevernet ønsket å undersøke hvordan forholdene var hjemme hos den siktede. Det er to rapporter som er sendt fra psykolog til barnevernet, hvor man varsler om at man er bekymret for alvorlig skjevutvikling dersom det ikke gjøres noe med omsorgssituasjonen, sier Geir Lippestad, Behring Breiviks forsvarer.

Han forteller at det var moren som tok kontakt og ba om hjelp.

Ikke fulgt opp

Behring Breivik tilbrakte sine første leveår i London, og foreldrene skilte seg i 1980. Moren etablerte seg i Oslo med sønnen og hans halvsøster. Faren flyttet til Frankrike. Etter det Aftenposten vet, ønsket moren hjelp med avlastning fordi hun hadde ansvaret alene for de to barna, uten noe nettverk som kunne stille opp.

- Hvordan ble disse rapportene fulgt opp?

- Det jeg har kunnskap om er at man ikke gjorde det rapportene anbefalte, og at det ikke ble fulgt opp utover at man hadde noen tilsyn hjemme hos ham, sier Lippestad.

Etter rapportene gikk faren til retten for å få omsorgsretten. I august 1983 ble det klart at han ikke vant frem. Ifølge Lippestad har Behring Breivik ikke villet si mye om oppveksten i politiavhørene.

- Temaer rundt oppveksten har vært lite oppe i avhør, og han ønsker ikke å si noe om det.

I går satt 32-åringen i nye avhør, men han ville fortsatt ikke si noe om dette temaet.

Lippestad sier siktedes oppvekst blir viktig for ham under rettssaken.

- For meg er det viktig å finne årsaken til at han ble som han ble. I en slik vurdering er disse spørsmålene en viktig brikke. Det er klart at når det foreligger objektive rapporter av siktede i en så ung alder som fireårsalderen, er det sentralt for å prøve å forstå hvordan han utviklet seg.

Lippestad har nå begjært etterforskningskritt for å finne ut hvordan barnevernet fulgte opp de to rapportene.

I sitt såkalte manifest skriver Behring Breivik at han ikke har noen negative opplevelser i barndommen.

Må begrunnes

Enhetsleder Åse Nesbu i Ullern bydel i Oslo kommune vil ikke kommentere opplysningene.

- Etter barnevernloven skal bekymringsmeldinger vurderes innen en uke. Det skal avklares om det er grunnlag for å iverksette undersøkelser. Hvis det ikke er grunnlag for å følge opp, skal det skrives en begrunnelse. Hvis det er grunnlag for nærmere undersøkelser, blir det innhentet opplysninger, for eksempel fra barnehage og andre involverte, og barnevernet vil snakke med barnet og med foreldrene, sier Nesbu på generelt grunnlag.

Heller ikke politiet vil kommentere saken.

Liten betydning

Med tanke på de omfattende forbrytelser 32-åringen er siktet for, mener riksadvokat Tor-Aksel Busch at opplysninger om problemer i barndommen vil ha liten betydning for straffeutmålingen.

- Det er ikke lett å få øye på formildende omstendigheter. Det er de skjerpende omstendigheter som dominerer bildet, et bilde han selv i stor grad har tegnet selv. Jeg er kjent med opplysninger om hans barndom, uten at det endrer min oppfatning. Det er omfanget, brutaliteten og måten dette er gjennomført på, som dominerer bildet. Men at en forsvarer trekker frem dette med barndommen er helt legitimt, det er hans oppgave, sier riksadvokaten.

Ragnhild Torgersen, advokaten til Behring Breiviks mor, ønsker ikke å kommentere saken.