Vil krympe klassene

Mindre klasser, ikke lenger skoledag, er veien til en bedre grunnskole, fastholder Kristelig Folkeparti foran landsmøtet som åpner i Kristiansand i dag. Partiet vil helt ned mot et tak på 18-20 elever pr. gruppe eller klasse, åtte-ti elever mindre enn det tidligere maksimumstallet på 28.

–Har dere regnet på prisen for en så stor reform?

–Nei, men dette er et spørsmål om hva man vil bruke pengene på, sier stortingsrepresentant og KrF-nestleder Dagrun Eriksen.

Hun mener at KrF har minst like mye penger til rådighet som partiene som ivrer for å utvide timetallet.

–Heldagsskoledrømmen, med måltider og alt som hører til, vil koste kolossalt, sier Eriksen.

Det gamle klassedelingstallet, med 28 elever som en øvre grense, ble avskaffet under regjeringen Bondevik i 2003. Men KrF har ingen betenkeligheter med å reversere en reform som partiet var med på å bære frem.

Godt ment.

–Hensikten var jo den beste. Skolene skulle få større anledning til å organisere seg etter lokale forhold. Noen steder er det gått bra, men i mange kommuner er det gått dårlig på grunn av den stramme økonomien og pålegget om å utvide timetallet.

Mange er blitt nødt til å øke størrelsen på gruppene. Det har særlig gått ut over de minste, de flinkeste og de praktisk sterke, sier Eriksen.

Maksimumstallet på 18-20 elever er ikke tatt inn i programforslaget som ligger til behandling på landsmøtet. Der nøyer partiet seg med en formulering om at «vi prioriterer innhold og lærertetthet fremfor økt timetall».

–Våger dere ikke å programfeste et konkret tall som kan bli dyrt og krevende å få til?

–Det er mer et spørsmål om hvor detaljert et program behøver å være, sier KrF-nestlederen.

Lærerbehov.

Hun erkjenner at romdelingen på mange skoler må bygges om. Norge trenger langt flere lærere, dersom KrFs visjon om mindre skoleklasser skal bli virkelighet.

–Søkingen til lærerskolene har heldigvis økt kolossalt. Men det er også utrolig mange ferdigutdannede lærere som slutter etter bare noen måneder i jobben. Det er en utvikling som vi er nødt til å gjøre noe med, sier Eriksen.

I tillegg til en obligatorisk mentorordning, der ferske lærere får en særlig oppfølging av en mentor gjennom «praksissjokket» i det første skoleåret, mener KrF at langt flere av de nyutdannede må få tilbud om fast ansettelse fra første arbeidsdag.

–Veldig mange ferske lærere har store lån og forsørgeransvar, og vet ikke om de kan basere seg på vikartimer.

–Men risikerer dere ikke å gi fast ansettelse til folk som kanskje ikke passer i yrket?

–Jo. Derfor vil vi ha på plass en sertifiseringsordning. Mentoren skal ha en rolle i dette, i samarbeid med lærerutdanningsinstitusjonen. Etter et år skal det være mulig å si fra til den som ikke egner seg, at dette yrket passer faktisk ikke for deg. Det høres kanskje brutalt ut, men vi tror det er nødvendig.