Vil se på fritakspraksis

Les også:

- Vi registrerer at det er en debatt om fritakspraksisen knyttet til nasjonale prøver, sier Hege Nilssen, divisjonsdirektør for analyse og vurdering i Utdanningsdirektoratet.

- Vi vil derfor undersøke om det er ulik praksis i forhold til hvilke elever som kan fritas og de som blir fritatt. Vi vil be fylkesmennene være spesielt oppmerksomme på dette fordi det ikke er gunstig med store sprik i deltagelsen i prøvene.

Nilssen sier at Utdanningsdirektoratet ikke har grunn til å tro at Utdanningsetaten i Oslo eller andre kommuner fritar flere elever fra nasjonale prøver enn det lovforskriften gir adgang til.

Nye prøver

Kritikere av nasjonale prøver mener at kartleggingen av elevenes ferdigheter i norsk, regning og engelsk bør droppes fordi skolene fritar svake elever for å unngå at skolen scorer svakt i basisferdighetene. Dagens lovverk knyttet til nasjonale prøver er fra 2007. Kritikk fra skolefolk fikk den rødgrønne regjeringen til å utarbeide nye prøver for å unngå rangering mellom skoler og kommuner.

- Dette er en kan forskrift og det fører til at fritaksprosenten vil variere noe fordi elevgrunnlaget er ulikt. Oslo med en så stor andel minoritetsspråklige elever vil derfor kunne frita en større andel elever, sier Nilssen. –Også elever som har spesialundervisning kan bli fritatt for kartlegging. Deres ferdigheter ivaretas gjennom andre verktøy.

Nasjonale prøver skal være et verktøy for lærere, skolen og kommunen for å undersøke om elevene lærer grunnleggende ferdigheter, og at de kan nyttiggjøre seg av dem.

Kvalitet

Nilssen sier at nasjonale prøver har skapt høyere kvalitetsbevissthet når det gjelder hva elevene kan i regning, lesing og engelsk.

- Det er ingen løsning å droppe nasjonale prøver. Vår erfaring er at prøvene bidrar til bedre sikring av at elevene behersker grunnleggende ferdigheter i basisfagene. Prøvene måler ikke alt elevene skal kunne på det trinnet de er. Det er synd hvis fritaksdebatten overskygger den positive effekten konstruktiv bruk av nasjonale prøver har.

I år som i fjor vil resultatene av nasjonale prøver bli offentlig gjort i tre omganger etter hvert som de blir ferdig. Denne publiseringsformen er valgt for å hindre rangering og konkurranse mellom skoler og kommuner.