Hvis vi for eksempel bytter ut vinduer i alle gamle norske bygg, eller hvis 1/3 av alle bygg og boliger bytter fra elektrisk oppvarming til pelletskamin eller vannbåren varme, vil vi frigjøre 15 twh elektrisitet årlig fra 2020.

Det viser en fersk rapport utarbeidet av Norges Naturvernforbund.

Norges største kraftverk

Dette tilsvarer rundt 10 prosent av Norges samlede kraftproduksjon, og rundt regnet fire gasskraftverk av typen som bygges på Kårstø. Ved å satse på energifrigjøring kan altså norske bygg og boliger bli landets desidert største kraftverk.

- Dette er langt mindre konfliktfyllt enn å bygge ut ny kraft. FNs klimarapport viser at energieffektivisering av byggsektoren er det som kan gi de største utslippsreduksjonene globalt sett. Kraften vi frigjør, kan i stedet for eksempel brukes til å elektrifisere sokkelen, og dermed redusere norske CO2-utslipp, sier Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund til Aftenposten.no.

Lavenergi

Han viser til at de nye byggeforskriftene som nå er vedtatt, med blant annet strengere krav til isolasjon og alternative oppvarmingskilder, i seg selv vil bidra til å frigjøre 3,2 twh elektrisitet årlig. For å nå målet om å frigjøre 15 twh, må det i tillegg gjøres noe med eksisterende bygg og boliger.

- Det mest radikale er at en tredel av alle bygg gjøres om til lavenergibygg. Men det er nok litt ambisiøst å tro at så mange bygg og boliger kan gjøres om til lavenergibygg innen 2020. Men hvis alle reduserer strømforbruket sitt med 20 prosent, ville vi være i mål, sier Haltbrekken.

Dette kan blant annet gjøres ved å etterisolere taket, eller installere varmeveksler på avløpsvannet. Se i tabellen under hva du kan gjøre for å spare strøm.

- Målet om å spare 15 twh er relativt moderat, og er høyst oppnåelig innen 2020 - sannsynligvis er det mulig å oppnå langt mer enn det, sier Haltbrekken.

Klimagevinst

Han understreker at selv om norsk elektrisitet er relativt "ren", vil norske husholdningers strømsparing bidra til å redusere verdens CO2-utslipp, fordi Norge er tilknyttet det Nord-Europeiske kraftmarkedet. Hvis man tar utgangspunkt i at strømsparingen erstatter strømproduksjon i et kullkraftverk som i snitt slipper ut 500 gram CO2 per kwh, er klimagevinsten på 7,5 millioner tonn CO2 årlig.

Dersom man i tillegg, som Naturvernforbundet ønsker, utfaser all bruk av oljefyring til oppvarming av bygg, vil den samlete klimagevinsten bli på 10 millioner tonn CO2 årlig.

- Men hvordan skal man få til dette - det stilles jo ikke krav til energieffektivisering av gamle norske bygg i dag?

- Vi vil i årene fremover se økte strømpriser, noe som i seg selv vil bidra til å gjøre energieffektivisering- og omlegging mer attraktivt. I tillegg ønsker vi forbud mot oljefyr og panelovner i nye bygg, og støtteordninger for dem som vil skifte ut den gamle oljefyren med for eksempel varmepumpe, sier Haltbrekken.

Han oppfordrer samtidig ENOVA til å legge frem en handlingsplan for hvordan norske bygg skal bli mer energieffektive.

Ingen handlingsplan for bygg

Noen slik plan har ikke ENOVA på trappene. Men ifølge administrerende direktør Eli Arnstad jobbes det kontinuerlig for å redusere energiforbruket i norske boliger, bygg og industri.

- Vi har en avtale med Olje- og energidepartementet som regulerer hvilke mål vi skal ha i 2007. I år skal vi bidra til å spare eller skifte ut 10 twh energi med fornybar energi, og frem til 2016 er målet 30 twh. Men vi har ikke spesielle mål for bygg og bolig, sier Arnstad.

Hun sier at det ikke ligger i planene om å gi støtte til utskifting av oljefyrer i år.

- Men noen av prosjektene vi støtter innebærer også konvertering fra olje, men vi har ikke funnet det hensiktismessig med et eget program for dette, sier hun.

Varslet forbud

Når det gjelder oppfordringen fra Naturvernforbundet om å forby oljefyr og panelovner i nye bygg, henviser Arnstad til departementene, klimameldingen som skal legges frem i løpet av mai, og den nye bygningsloven som kommer i løpet av året.

Aftenposten skrev i april at Bjørnøy i klimameldingen vil varsle forbud mot nettopp oljefyrkjeler og en panteordning for slike. I samme artikkel var kommunalminister Åslaug Haga krystallklar på at hun ville bruke den nye bygningsloven svært aktivt for å få ned utslippene av klimagasser.

Arnstad understreker at hun ønsker Naturvernforbundets initiativ og engasjement velkommen.

- Vi deler Naturvernforbundets oppfatning om at det er stort potensiale for energisparing i norske bygg og boliger, i tillegg til potensialet omlegging til andre oppvarmingskilder enn strøm og olje utgjør, sier hun.

Boliger	Sparepotensiale kwh/år
Etterisolering av tak	I underkant av 1000
Nye energiglass,	2000-4500
Tetting av uønsket luftgjennomgang	1000 og oppover
Etterisolere vegg	500 – 2000
bedre isolering av varmtvannstank	100 – 300
Sparedusj	500 – 1000
Varmestyringssystem	10-20 %
Varmegjenvinning på avtrekksventilasjon	3000-6000
Varmevekseler avløpsvann	1000-3000
Sku av elektriske apparater når de ikke er i bruk	100-1000
Effektive belysning, styre lys etter behov	500 -1200
Bruk av effektivt elektrisk utstyr (A++ merket for kjølemøbler)	100 - 1000
varmepumpe (luft til luft)	4000 - 5000
varmepumpe, (luft til vann)	5000 - 7500
Fjernvarme	12 000
Solvarme (4 - 12 m2 solfanger)	2000 - 6000
Effektiv vedovn	4 500
Effektiv vedovn med vannvarmer	6 000
Pelletskamin	7 000
Pelletskamin med vannvarmer	9 500

Kilde: Norges Naturvernforbund