Voldsom lekse fra NHO

Det var NHOs direktør for arbeidslivspolitikk, Sigrun Vågeng, som inviterte til den første offentlige debatten om resultatene av PISA 2006. Sigrun Vågeng stiller til nettprat torsdag kl. 14.30 Møt også Helga Hjetland, leder av Utdanningsforbundet, kl. 13.00 Den internasjonale undersøkelsen måler ferdighetene til 15-åringer i lesing, matematikk og naturfag. Norske skoleelever presterte svakere resultater på alle tre områder enn i de foregående undersøkelsene i 2000 og 2003. Hver femte 15-åring i Norge har svært dårlige leseferdigheter; vi er dårligst i Norden, godt under OECD-gjennomsnittet. - Det nytter ikke å bortforklare de svake resultatene, sier Vågeng. - Det er nødvendig med en debatt som skaper endringer i klasserommet.

PISA-sjokk.

Hun viser til at PISA-sjokket, som rammet Sveits og Tyskland i 2000, førte til omfattende skolediskusjoner som løftet elevenes prestasjoner. - Vi har ikke klart å snu utviklingen i Norge. Ennå ser vi ikke konsekvensene av dårlige leseferdigheter og svak kompetanse i matematikk og naturfag. I dag går Norge på høygir, arbeidskraft er mangelvare samtidig som antall unge uføretrygdede øker sterkt, mange av disse har falt ut av videregående opplæring på grunn av manglende ferdigheter.

Det skjeve tårn.

Årets NHO-konferanse i januar er viet "Kunnskapslandet Norge", og stiller spørsmål om hvorfor Norge er det skjeve tårn i PISA ettersom vi burde ha alle forutsetninger for å lykkes i skolesammenheng. Foreldregenerasjonen har et høyt utdannelsesnivå, og ingen andre land bruker så mye penger på skolen som Norge. Alle OECD-landene viser tilbakegang i leseferdighetene, men utviklingen er påfallende stor i Norge. Kunnskapsmessig ligger norske 15-åringer tre år etter sine finske klassekamerater i naturfag. På spørsmål om de norske elevene kan tenke seg en yrkeskarrière innen naturfag, skårer vi lavt.

Åpenhet.

Inntil nå har norske lærere og rektorer ikke hatt mål på hva slags standard norske elever har. Hverken politikerne på Stortinget eller lokalpolitikerne har visst hvilke skoler som får til å lære flertallet av elever å lese og regne slik læreplanen forutsetter. De nye nasjonale prøvene, som ble presentert tirsdag, viste tydelig at det er svært stor forskjell på hvilke kommuner som har en skolepolitikk som lykkes og hvilke som ikke har det.- Det er nødvendig med full åpenhet om resultatene i de nasjonale prøvene slik at kommunepolitikerne vet hva de snakker om når de bevilger penger til skolene, sier Gunnar Gundersen (H) i Stortingets kirke-, undervisnings- og forskningskomité. - For å sikre at alle kommuner tar skoledebatten på alvor, er det mulig det må innføres krav til kommunene om slike debatter. Det er klart at Oslos aktive skoleeierskap, åpenhet og kartlegging har ført til at skolene gjør det så godt i de nasjonale prøvene.Hans kollega i komiteen, Freddy de Ruiter (A), ser ikke behov for mer åpenhet om de nasjonale prøver enn på kommunenivå slik som i dag.- Men jeg må likevel rose Oslo for hva de har fått til i skolen, og jeg ønsker å snu alle steiner for å få til en bedre skole i landet.