Vrakplyndring brer om seg

Omfanget av plyndringen er økende, og utføres av både nordmenn og utlendinger. Situasjonen i Stavanger Sjøfartsmuseums distrikt, med i alt 86 verneverdige skipsvrak, er typisk. Fra 77 av dem har dykkere fjernet gjenstander, deriblant fra samtlige 12 vrak mellom år 1537 og 1800.

Hemmeligholdes.

I 2003 ble et skipsvrak fra 1700-tallet funnet i Vest-Agder, med kanoner, anker og last. Dykkerne som fant skipsvraket, forsøkte lenge å holde funnet hemmelig, men ryktet spredte seg raskt. Innen Norsk Sjøfartsmuseum rakk å besiktige vraket noen måneder etter at funnet var innmeldt, var det blitt plyndret. Gjenstander var blitt enten flyttet eller fjernet, og deler av skrog gravd opp. - Vraket hadde last, og var således attraktivt for vrakdykkere, sier maritim arkeolog ved Norsk Sjøfartsmuseum, Pål Nymoen. - Skipet førte bl.a. verdifulle løkformede flasker, som var samlet sammen på bunnen, klare til å tas opp. Vi har mistanke om at en del av det som allerede var tatt opp, siden ble forsøkt solgt.

Smugler.

I vår ble en dykker som skulle ta ferge fra Kristiansand til utlandet, tatt i en tilfeldig tollrazzia med flere gjenstander i bagasjen fra et lovbeskyttet skipsvrak. Grove eksempler på resultatet av dykkeres souvenirjakt er for øvrig mange. Vraket av "Torgtind" i Nordland som sank i 1899, ble i slutten av 1990-årene helt ribbet for messing. Teglstein fra "Perlen" som forliste i Trondheim havn på 1700-tallet, er bl.a. blitt brukt til å kle en privat peis. Et havneområde ved en handelsplass på Hitra har vært så sterkt utsatt for dykkeres souvenirjakt at viktig kildematerialet har gått tapt. Det samme gjelder flere andre havneområder.Tre forhold truer kulturminnene under vann: Tyveri, arbeider som utfylling/mudring/rørlegging og erosjon/nedbrytning.

Skattejakt.

De mange skipsvrakene langs norskekysten er også truet fra utlandet, særlig av skotter, dansker og tyskere.- Utenlandske dykkeroperatører averterer med mulige funn av mynter og annet langs norskekysten, sier Nymoen. - Mytene om skipsfunn som "skatter på havbunnen" lever i beste velgående. Slik leting representerer brudd på norsk lov, men det som foregår er vanskelig å kontrollere. Generelt har kulturminner under vann langt dårligere tilsyn og forvaltningsvilkår enn de på land. Det er for øvrig forbudt å eksportere gjenstander fra skipsvrak som er eldre enn 50 år.Ifølge Norsk Sjøfartsmuseum er det store mørketall og mange skipsvrak som ikke blir innrapportert av dykkerne. Også steinalderboplasser under vann er utsatt for dykkeres souvenirjakt.

Utenlandsopplæring.

- En egen del av den dykkeropplæringen vi gir er viet kulturminneloven, sier president Berit Lyngstad i Norges Dykkeforbund. - Vi har alltid vært svært opptatt av denne problematikken. Problemet i dag er at stadig flere dykkere tar sin opplæring i utlandet, og hvor hensynet til kulturminner ikke inngår i pensum, sier hun.Av 41 tilfeller av ødeleggelser og plyndring av vrak innenfor Norsk Sjøfartsmuseums distrikt i Sør-Norge, fra svenskegrensen til Åna Sira, er 12 blitt politianmeldt til nå. Dykkere som blir tatt, påberoper seg gjerne å være i god tro. I de få rettssakene som har vært ført, er dykkere ofte blitt frikjent.

Smugles og selges utenlands

Gjenstander fra norske skipsvrak og havner som smugles ut av landet, beholdes enten som trofeer eller selges, ofte på nettsteder. Nettstedet eBay er blant de som benyttes til å auksjonere funn fra Norge. Også et tysk nettsted for samlere er populært.- Flasker, for eksempel de som er løkformede, er populære samlerobjekter, likeså keramikk i form av bl.a. krukker, sier marinarkeolog David Tuddenham ved NTNU/Vitenskapsmuseet i Trondheim.- Med alder øker gjerne verdien. Sjeldenhet gir eksklusivitet. Priser kan variere fra noen hundrelapper til flere tusen kroner. Markedet for kanoner eksisterer, men er trolig svært lite, sier han.Innsats av politi- og tollmyndighet er myndighetenes viktigste middel for å bremse ulovlig dykking og omsetting av funn.

Ressursspørsmål.

- Vi ser alvorlig på denne type brudd på kulturminnelovens paragraf 14, sier seksjonsleder Ingrid Smedstad hos Riksantikvaren. - Det er ikke mulig å gi ett svar når det gjelder hvordan plyndringen kan stanses, men opplysninger til publikum hjelper, jo mer jo bedre. Vi kan heller ikke berge alt fra havbunnen. Noe må vi etterlate til kommende generasjoner. Det er også et ønske om å bevare kulturminner der de ligger. Endelig er det et spørsmål om ressurser. Utgravning og bevaring av bare ett skip legger beslag på store beløp og mange personer, sier hun.

Rapport før jul.

Før jul vil Riksantikvaren motta en rapport med oversikt over truslene mot kulturminner under vann.- Norge har et mål om at man årlig ikke skal miste mer enn 0,5 prosent av kulturminnene. Under vann ligger man dessverre svært dårlig an i forhold til dette målet, sier Pål Nymoen i Norsk Sjøfartsmuseum.