Vurderer å DNA-teste alle som var i Os sentrum

• Politiet vil ha kontakt med alle som var i Os sentrum
• Jakter på seksualforbryter
• 42-åringen sjekket ut av saken  

Fortsatt er ingen pågrepet for det brutale drapet på Hilda Feste (98). To vitner skal ha sett og hørt at hun ble seksuelt misbrukt og drept søndag kveld. Politiet har sendt flere prøver til analyse, men resultatene er fortsatt ikke klare. Det er dermed uvisst om det er mulig å sikre gjerningsmannens DNA-profil i spor som er samlet inn på åstedet. Dersom etterforskerne lykkes i å fremskaffe gjerningsmannens DNA-profil, er de fortsatt avhengige av å identifisere hvem den tilhører. Én metode kan være å be om prøver fra et stort antall menn som befant seg i Os på drapstidspunktet, skriver bt.no

- Det er for tidlig i etterforskningen å ta stilling til, men kan bli aktuelt, sier politiadvokat Asbjørn Onarheim.

– Det er et av virkemidlene vi kan benytte oss av, sier han til NRK.no onsdag kveld.

Har gitt gode resultater

Hilda Feste (98) ble drept i eldreboligen sin ved Gamleheimshagen.

FOTO: RUNE SÆVIG

Etter drapet på Anne Slåtten i Førde i 2004, samlet politiet inn DNA-prøver fra over 1000 personer som hadde vært i byen helgen hun ble drept. Én av prøvene stemte overens med spor funnet på åstedet, og vedkommende ble pågrepet og senere dømt.

En voldtekt av en 80 år gammel dame i Veiten i Bergen sentrum ble i mai i fjor oppklart etter at et stort antall menn sa seg villige til å DNA-testes. Gjerningsmannen viste seg å være den samme som voldtok en 16 år gammel jente i Olsvik i 1996.

Datatilsynet skeptisk

Men i den siste saken følte også flere menn seg mistenkeliggjort. Datatilsynet var også skeptisk. Informasjonsdirektør i Datatilsynet Ove Skåra viser mener frivilligheten ikke var reel, og viser til brevene politiet sendte ut til de over 100 mennene i Bergen. Tittelen på brevene lød ”Innkalling til DNA-screening”.  Videre het det at ”du er å anse som vitne i saken, avgivelse av DNA-prøve er frivillig, men kan bli brakt inn for retten”. Bakgrunnen for at disse mennene ble valgt var at de mobiltelefoner som var koblet opp mot basestasjoner i nærheten av der en av voldtektene skjedde.

- Et veldig sterkt press

- Når man mottar et slikt brev så opplever man nok ikke mye av den frivilligheten som politiet hevder at de baserer seg på. Det legges i praksis opp til at hundrevis av mennesker som tilfeldigvis har vært innenfor et geografisk område forutsettes å måtte dokumentere sin uskyld i en drapssak. Hvis man får et brev som disse fikk, om at du innkalles som vitne i saken men at det å ikke ville avgi DNA-prøve kan bringes for retten, da ligger det et veldig sterkt press som har lite med reell frivillighet å gjøre. Det er ikke noe suspekt ved å si at jeg har den reneste samvittighet, men jeg ønsker  ikke å avlegge en DNA-test. Det er nok lettvint for politiet å gjøre det slik, men vi er betenkt over at man snur uskyldspresumsjonen på denne måten sier Skåra.

Dette var innkallingen som rundt 100 menn fikk av politiet i Bergen for å oppklare en overfallsvoldtekt.

FOTO: BERGENS TIDENDE

Oslopolitiet sa nei

Han mener politiet og justisdepartementet må avklare hva slags hjemmel de har for slik masseinnsamling av DNA basert på lokasjonsdata fra mobiltelefoner. Han minner også om at Oslo-politiet i høst avviste å bruke denne metoden i kampen mot overfallsvoldtekter, blant annet fordi de var usikre på lovhjemmelen.

-Vi må også huske at disse fysiske DNA-prøvene er knyttet til ditt navn og en alvorlig kriminalsak. Slik praksis har vært blir opplysningene lagret hos Rettsmedisinsk institutt i flere år, selv om du er uskyldig og ikke har hatt noen befatning med saken, sier Skåra.