De to journalistene Merete Lindstad og Øyvind Fjeldstad har skrevet boken "Av utenlandsk opprinnelse - nye nordmenn i avisspaltene". I går la de frem resultater av sine undersøkelser på pressens SKUP-seminar, der mer enn 600 norske pressefolk er samlet. Forfatterne har tatt for seg språkbruken i Aftenposten, Dagbladet, VG og Dagsavisen og fire lokalaviser, deriblant Aftenposten Aften.

Hudfarge.

Den kriminelle er den innvandreren vi møter oftest i pressen. Selv om det ikke er relevant for saken, opplyser avisene om etnisk opprinnelse i krimsakene. Avisene har også økende mengde av saker der våre nye landsmenn fremstilles i hyggeligere sammenhenger. Her knyttes ikke betegnelsen innvandrer til saken. Når avisen skriver "innvandrer" eller "av utenlandsk opprinnelse", mener de innvandrere som er mørke i huden. Når det dreier seg om kriminelle fra Kosovo eller Vietnam, opplyser man hvilket land de kommer fra. På den måten får pressen også skilt ut hudfargen. Lindstad og Fjeldstad viser at alle avisene i større grad enn før bruker disse betegnelsene.

Stor pressedekning.

- Aftenposten er blant de avisene som har advart mellom for sterk kobling mellom kriminalitet og innvandring. Aftenposten er samtidig den avisen som har sterkest økning i saker om innvandrere og kriminalitet. Dagbladet har også en stor dekning av kriminelle innvandrere, sa Merete Lindstad.Møtelederen, advokat Abid Q. Raja, oppsummerte det slik: - Når en nordmann dytter kona ned trappen er han gal, når en innvandrer gjør det er det på grunn av den kulturelle bakgrunnen.

- Relevant.

Redaktør i Aftenposten Morten Abel representerte krim-journalistene i debatten.- Etnisk bakgrunn kan være relevant i mange sammenhenger. Andre ganger skyldes det mangel på bevissthet. Det er viktig å rydde opp i begrepene. Men jeg vil ikke være med på at man ikke skal bruke etnisk bakgrunn av og til, for eksempel i ranssaken i Stavanger, sa Abel.