Siden 1989 har bare fire saker om barnefordeling eller samværsrett sluppet gjennom nåløyet til Høyesterett. Landets høyeste domstol avgjorde slike saker i 1989, 1996, 1998 og 2002. Men i år vil Høyesterett behandle to slike saker. Den første er berammet til 10. mai. Den andre saken ble nylig henvist fra Høyesteretts kjæremålsutvalg, den er ennå ikke berammet, men kommer trolig opp til høsten.De aller fleste foreldre blir enige om hvordan de skal fordele barna mellom seg etter et samlivsbrudd. Men ikke alltid. Rundt ti prosent av kranglene om barna havner i rettssalene.

Mange anker.

En god del saker blir anket i de lavere domstolene, men kommer ikke lenger enn til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Siden 2000 (da begynte tellingen) har kjæremålsutvalget behandlet 126 saker som samsvarer med søkeordet "samværsrett". Informasjonsrådgiver Gro Flatabø i Høyesterett sier at sakene favner mange ulike problemstillinger relatert til samværsrett. Men primært gjelder sakene mor mot far eller far mot mor.Både advokat Øivind Østberg og psykolog Frode Thuen ved Universitetet i Bergen anslår at rundt 1000 barnefordelingssaker kommer for domsstolene hvert år. Thuen, som bruker tallet i boken sin "Livet som deltidsforeldre", sier at det ikke finnes noen statistikk på dette, men at tallet er basert på et estimat som er gjort på bakgrunn av gjennomgåelse av saker ved enkelte domstoler.

Mor vs. far.

Advokat Østberg er prosessfullmektig i en av sakene som nå er henvist til Høyesterett. Retten skal avgjøre om far skal få samvær med barna. Mors påstander går ut på at far har brukt vold og at barna er redd ham. Fars påstand er at mor bedriver hjernevask av barna og nekter dem samvær med far. Tingretten og lagmannsretten kom til forskjellige resultater i saken; Tingretten ga mor medhold, mens lagmannsretten ga far medhold.I den andre saken som Høyesterett skal behandle om halvannen uke, dreier det seg om hvem av foreldrene et barn skal bo fast hos.

Lovendring.

- Før Barne- og familiedepartementet går inn for noen endring i barneloven bør det avvente Høyesteretts anvendelse av dagens barnelov i disse sakene, sier Østberg.Frode Thuen leder et forskningsprosjekt som undersøker hvordan kvinner og menn lever videre etter at de har vært i rettsapparatet med barnefordelingssaker. Ett av forholdene forskerne ser på er om skilte par opplever noen forskjell før og etter at den nye ordningen med rettsmegling kom 1. april 2004.Den krever at partene møtes i en første runde med megling hvor man prøver å få til et forlik og en prøveordning før det eventuelt blir snakk om å gå til hovedforhandling i retten.Thuen mener dette er en mer fleksibel ordning, og at erfaringene så langt tyder på at den fungerer bra. Flere saker ser ut til å bli løst ved megling, færre havner i retten.

Fremkaller hat.

Østberg mener terskelen for å gå til retten med sakene er blitt lavere. Han påpeker at i mange barnefordelingssaker fremsetter mor anklager om at far er voldelig, eller det som verre er. - Ganske ofte finner domstolene at det ikke er noen bevis som støtter opp under slike beskyldninger, eller de finner dem beviselig falske. Et fenomen som forekommer er at barn utsettes for hjernevask fra den forelder som barnet bor hos, slik at barnet læres opp til å hate den andre. Dette kalles foreldrefiendtlighetssyndromet, sier Østberg.